subject:(616 075 450 72)

1. Μαρτίνη, Νίκη. X-ray spectra optimization using lanthanide and non elements for bone quality assessment with Dual Energy method.

Degree: 2013, University of Patras

URL: http://hdl.handle.net/10889/6300

►

Osteoporosis is a disease of the bones. It is often called the “silent disease," because someone could have it now or be at-risk without even… (more)

▼

Osteoporosis is a disease of the bones. It is often called the “silent disease," because someone could have it now or be at-risk without even realizing it. As a result, bones become weak and can break from a minor fall or, in serious cases, even from simple actions, like sneezing or bumping into furniture. Breaking a bone is often the first clue that someone suffers from osteoporosis. The diagnosis of osteoporosis can be made using conventional radiography and by measuring the Bone Mineral Density (BMD). The most popular method of measuring BMD is Dual-Energy X-ray Absorptiometry (DXA). In conventional methods the measurement of bone does not give information about the bone quality but for the bone quantity. A non-invasive method that will have the ability to determine the bone quality is of interest. Such a method will contribute to the prediction or even the prevention of bone malfunction. In this study, two quality parameters, that are designed to contribute to improved diagnostic methods of osteoporosis, are determined. Those bone quality parameters are the Calcium/Phosphate (Ca/P) and Hydroxyapatite/Collagen (HAp/Col) ratios. The algorithm developed allows us to trace the spectral changes which take place when an x-ray beam passes through filters based on the Lambert and Beer’s law. A large number of filters were applied to spectra so as to obtain pseudo-monoenergetic spectra. The optimum energy pair would derive from two quasi-monoenergetic spectra with sufficient number of photons which will result in the minimization of the Coefficient of Variation (CV) of the aforementioned ratios. Dual Energy x-ray method is used in order to obtain this energy pair. Both Single and Double exposure techniques are used.

Η οστεοπόρωση είναι μια ασθένεια των οστών. Συχνά αποκαλείται ως η «αθόρυβη ασθένεια», καθώς κάποιος δεν αντιλαμβάνεται ότι νοσεί από αυτή. Σαν αποτέλεσμα της ασθένειας αυτής, τα οστά αδυνατίζουν και μπορεί να σπάσουν ακόμα και με ένα πολύ μικρό πέσιμο, ή ακόμα στις πιο σοβαρές περιπτώσεις, ακόμα και με ένα φτέρνισμα ή ένα χτύπημα στα έπιπλα. Η θραύση ενός οστού είναι το πρώτο σύμπτωμα της εμφάνισης της οστεοπόρωσης. Η διάγνωση της οστεοπόρωσης μπορεί να γίνει με τη συμβατική ακτινογραφία και μετρώντας την πυκνότητα των οστικών αλάτων (BMD). Η πιο διαδεδομένη μέθοδος μέτρησης του BMD είναι η DXA. Στην παρούσα μελέτη, υπολογίστηκαν δύο ποιοτικοί παράμετροι , ο λόγος ασβεστίου-φωσφόρου (Ca/P) και ο λόγος υδροξυαπατίτη- κολλαγόνου (HAp/Col). Πραγματοποιήθηκε αλγόριθμος στον οποίο έγινε χρήση διαφόρων φίλτρων έτσι ώστε να τροποποιηθούν τα φάσματα ακτίνων-Χ και να αποκτηθούν σχεδόν μονοενεργειακά φάσματα. Επιπλέον χρησιμοποιήθηκαν οι τεχνικές μονής και η διπλής έκθεσης.

Advisors/Committee Members: Νικηφορίδης, Γιώργος, Martini, Niki, Φούντος, Γιώργος, Καναδαράκης, Ιωάννης, Νικηφορίδης, Γιώργος.

Subjects/Keywords: Dual energy; Ca/P ratio; HAp/Col ratio; 616.716 075 72; Διπλή ενέργεια; Λόγος Ca/P; Λόγος HAp/Col

Record Details Similar Records Cite « Share

❌

APA · Chicago · MLA · Vancouver · CSE | Export to Zotero / EndNote / Reference Manager

APA (6^th Edition):

Μαρτίνη, �. (2013). X-ray spectra optimization using lanthanide and non elements for bone quality assessment with Dual Energy method. (Masters Thesis). University of Patras. Retrieved from http://hdl.handle.net/10889/6300

Chicago Manual of Style (16^th Edition):

Μαρτίνη, Νίκη. “X-ray spectra optimization using lanthanide and non elements for bone quality assessment with Dual Energy method.” 2013. Masters Thesis, University of Patras. Accessed March 05, 2021. http://hdl.handle.net/10889/6300.

MLA Handbook (7^th Edition):

Μαρτίνη, Νίκη. “X-ray spectra optimization using lanthanide and non elements for bone quality assessment with Dual Energy method.” 2013. Web. 05 Mar 2021.

Vancouver:

Μαρτίνη �. X-ray spectra optimization using lanthanide and non elements for bone quality assessment with Dual Energy method. [Internet] [Masters thesis]. University of Patras; 2013. [cited 2021 Mar 05]. Available from: http://hdl.handle.net/10889/6300.

Council of Science Editors:

Μαρτίνη �. X-ray spectra optimization using lanthanide and non elements for bone quality assessment with Dual Energy method. [Masters Thesis]. University of Patras; 2013. Available from: http://hdl.handle.net/10889/6300

2. Μεσσάρης, Γεράσιμος. Ανάπτυξη αλγορίθμων βελτιστοποίησης ψηφιακής τομοσύνθεσης.

Degree: 2000, University of Patras

URL: http://nemertes.lis.upatras.gr/jspui/handle/10889/2862

- Advisors/Committee Members: Παλληκαράκης, Νικόλαος, Δημόπουλος, Παναγιώτης, Καραχάλιος, Γεώργιος, Κουτσούρης, Δημήτριος, Νικηφορίδης, Γεώργιος, Παλληκαράκης, Νικόλαος, Παναγιωτάκης, Γεώργιος, Σκόδρας, Αθανάσιος.

Subjects/Keywords: Τομογραφία; Επιστημονικός εξοπλισμός και όργανα; Βιοϊατρική τεχνολογία; 616. 075 7; Tomography; Biomedical engineering

Record Details Similar Records Cite « Share

❌

APA · Chicago · MLA · Vancouver · CSE | Export to Zotero / EndNote / Reference Manager

APA (6^th Edition):

Μεσσάρης, �. (2000). Ανάπτυξη αλγορίθμων βελτιστοποίησης ψηφιακής τομοσύνθεσης. (Doctoral Dissertation). University of Patras. Retrieved from http://nemertes.lis.upatras.gr/jspui/handle/10889/2862

Chicago Manual of Style (16^th Edition):

Μεσσάρης, Γεράσιμος. “Ανάπτυξη αλγορίθμων βελτιστοποίησης ψηφιακής τομοσύνθεσης.” 2000. Doctoral Dissertation, University of Patras. Accessed March 05, 2021. http://nemertes.lis.upatras.gr/jspui/handle/10889/2862.

MLA Handbook (7^th Edition):

Μεσσάρης, Γεράσιμος. “Ανάπτυξη αλγορίθμων βελτιστοποίησης ψηφιακής τομοσύνθεσης.” 2000. Web. 05 Mar 2021.

Vancouver:

Μεσσάρης �. Ανάπτυξη αλγορίθμων βελτιστοποίησης ψηφιακής τομοσύνθεσης. [Internet] [Doctoral dissertation]. University of Patras; 2000. [cited 2021 Mar 05]. Available from: http://nemertes.lis.upatras.gr/jspui/handle/10889/2862.

Council of Science Editors:

Μεσσάρης �. Ανάπτυξη αλγορίθμων βελτιστοποίησης ψηφιακής τομοσύνθεσης. [Doctoral Dissertation]. University of Patras; 2000. Available from: http://nemertes.lis.upatras.gr/jspui/handle/10889/2862

University of Oslo

3. Totland, Kathrine. Mellom sivilisasjonen og isødet : Norske fangstmenns natursyn på Svalbard i perioden 1900-1940.

Degree: 2013, University of Oslo

URL: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-37049 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/35857 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35857/1/Totland-Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35857/2/Totland-Master.pdf

►

Denne oppgaven er en studie av relasjonen mellom mennesket og naturen. Med utgangspunkt i dagbøker fra norske fangstmenn som overvintret på Svalbard i perioden 1900-1940… (more)

▼

Denne oppgaven er en studie av relasjonen mellom mennesket og naturen. Med utgangspunkt i dagbøker fra norske fangstmenn som overvintret på Svalbard i perioden 1900-1940 har jeg sett på hvordan deres daglige liv og virke påvirket deres forhold til og tolkning av naturen. Begrepet natursyn tar utgangspunkt i hvordan individet tolker landskapet og gir det mening som kategorien natur. Dette er en kompleks kategori med mange sider som avhenger av individets tolkningskontekst og erfaringsmessige utgangspunkt. Ved å ta utgangspunkt i fangstmennenes dagbøker har jeg forsøkt å lage en empirinær studie av deres relasjon til naturen som ligger tett opp mot kildematerialet. For å kunne sørge for å dra inn en god fortjeneste etter endt sesong, og for å utsette seg selv for minst mulig risiko, måtte fangstfolket stole på seg selv og sin kunnskap om landskap, vær og dyreliv. Kontrasten mellom årstidene på Svalbard er utpreget: Storm, kulde og mørke preger den arktiske vinteren, mens liv og evig lys preger sommerhalvåret. For å kunne komme i dybden av hvordan dette landskapet preget relasjonen mellom fangstmannen og naturen, har jeg valgt tre innfallsvinkler: Den første tar utgangspunkt i handling og bruker selve fangstpraksisen som en inngang til å se hvordan fangstmannens natursyn påvirkes av de handlingene (fangst) som han utfører i landskapet. Den andre viderefører praksisens betydning for hvordan fangstmannen organiserer landskapet. Dette går på hvordan individet deler opp og trekker usynlige og synlige grenser i landskapet. Den tredje innfallsvinkelen peker på hvordan endringer i tid og landskapet opplevdes for fangstmennene, både med utgangspunkt i kalendertid og hvordan tiden kan erfares i landskapet. Fangstmennene levde i stor grad i et spenningsfelt mellom det moderne samfunnet i Norge og fangstterrenget på Svalbard. Både materielt, teknologisk, geografisk, topografisk og kognitivt var det store avstander mellom de to, men likevel hadde fangstmannen tilhørighet i begge leire. Avstanden og natursynet tok del i dette spenningsfeltet gjennom å polarisere naturen på fastlandet og på fangstfeltet i fangstmannens forestillingsverden, slik at de stor som to typer natur på hver sin ende av en skala: liv/fravær, frodig/øde, kulde/varme. Men selv om avstand preger natursynet er også nærhet til landskapet et grunnleggende trekk ved fangstmannens tilværelse.

This paper is an attempt to delve deep into the relationship between man and his surroundings to uncover the place that is Nature. This is done by close study of a number of journals written by Norwegian trappers based off the Arctic Archipelago Svalbard, all of which were written between 1900 and 1940. “How did the trappers create and interpret nature?”. To answer this question, I’ve chosen three perspectives that touch on how the individual creates meaning and order to their lifeworld. The first takes a look at how a sense of place is created through praxis and being in the world, in this case trapping and hunting specifically. The second perspective tries to show how…

Advisors/Committee Members: Kyrre Kverndokk.

Subjects/Keywords: VDP::075

Record Details Similar Records Cite « Share

❌

APA · Chicago · MLA · Vancouver · CSE | Export to Zotero / EndNote / Reference Manager

APA (6^th Edition):

Totland, K. (2013). Mellom sivilisasjonen og isødet : Norske fangstmenns natursyn på Svalbard i perioden 1900-1940. (Thesis). University of Oslo. Retrieved from http://urn.nb.no/URN:NBN:no-37049 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/35857 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35857/1/Totland-Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35857/2/Totland-Master.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Chicago Manual of Style (16^th Edition):

Totland, Kathrine. “Mellom sivilisasjonen og isødet : Norske fangstmenns natursyn på Svalbard i perioden 1900-1940.” 2013. Thesis, University of Oslo. Accessed March 05, 2021. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-37049 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/35857 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35857/1/Totland-Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35857/2/Totland-Master.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

MLA Handbook (7^th Edition):

Totland, Kathrine. “Mellom sivilisasjonen og isødet : Norske fangstmenns natursyn på Svalbard i perioden 1900-1940.” 2013. Web. 05 Mar 2021.

Vancouver:

Totland K. Mellom sivilisasjonen og isødet : Norske fangstmenns natursyn på Svalbard i perioden 1900-1940. [Internet] [Thesis]. University of Oslo; 2013. [cited 2021 Mar 05]. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-37049 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/35857 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35857/1/Totland-Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35857/2/Totland-Master.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Council of Science Editors:

Totland K. Mellom sivilisasjonen og isødet : Norske fangstmenns natursyn på Svalbard i perioden 1900-1940. [Thesis]. University of Oslo; 2013. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-37049 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/35857 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35857/1/Totland-Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35857/2/Totland-Master.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

University of Oslo

4. Eidstuen, Mari. "Det fins ikkje krok framum" : Hulda Garborg - tradisjonell, moderne og internasjonal.

Degree: 2013, University of Oslo

URL: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-37084 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/35859 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35859/1/Eidstuen_Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35859/2/Eidstuen_Master.pdf

► Hulda Garborg (1862-1934) hadde et stort engasjement for norsk tradisjon. Dette omfatter områder som bunad og folkedans, hus og hjem, matlaging, og nynorsk. Hun viste… (more)

Subjects/Keywords: VDP::075

Record Details Similar Records Cite « Share

❌

APA · Chicago · MLA · Vancouver · CSE | Export to Zotero / EndNote / Reference Manager

APA (6^th Edition):

Eidstuen, M. (2013). "Det fins ikkje krok framum" : Hulda Garborg - tradisjonell, moderne og internasjonal. (Thesis). University of Oslo. Retrieved from http://urn.nb.no/URN:NBN:no-37084 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/35859 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35859/1/Eidstuen_Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35859/2/Eidstuen_Master.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Chicago Manual of Style (16^th Edition):

Eidstuen, Mari. “"Det fins ikkje krok framum" : Hulda Garborg - tradisjonell, moderne og internasjonal.” 2013. Thesis, University of Oslo. Accessed March 05, 2021. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-37084 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/35859 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35859/1/Eidstuen_Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35859/2/Eidstuen_Master.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

MLA Handbook (7^th Edition):

Eidstuen, Mari. “"Det fins ikkje krok framum" : Hulda Garborg - tradisjonell, moderne og internasjonal.” 2013. Web. 05 Mar 2021.

Vancouver:

Eidstuen M. "Det fins ikkje krok framum" : Hulda Garborg - tradisjonell, moderne og internasjonal. [Internet] [Thesis]. University of Oslo; 2013. [cited 2021 Mar 05]. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-37084 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/35859 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35859/1/Eidstuen_Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35859/2/Eidstuen_Master.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Council of Science Editors:

Eidstuen M. "Det fins ikkje krok framum" : Hulda Garborg - tradisjonell, moderne og internasjonal. [Thesis]. University of Oslo; 2013. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-37084 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/35859 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35859/1/Eidstuen_Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35859/2/Eidstuen_Master.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

University of Oslo

5. Olaussen, Kim-Are. Mellan tjuveri och heroism : En kulturhistorisk studie av en kriminell hjälteskepnad.

Degree: 2013, University of Oslo

URL: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-37112 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/35860 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35860/1/Olaussen-Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35860/2/Olaussen-Master.pdf

► Detta är en kulturhistorisk studie av fenomenet kriminella hjältar, med huvudinriktning mot den norska 1800-tals förbrytaren Ole Pedersen Höiland. Studien tar utgångspunkt i att det… (more)

▼ Detta är en kulturhistorisk studie av fenomenet kriminella hjältar, med huvudinriktning mot den norska 1800-tals förbrytaren Ole Pedersen Höiland. Studien tar utgångspunkt i att det vissa kriminella tillskrivs konstruerade heroiska egenskaper och blir betraktade som hjältar både under sin levetid och även i eftertid. Fokuset är därmed här att undersöka grundläggande frågor vid fenomenet, så som vad, hur och varför, för att försöka hitta kulturella kännetecken som förklarar vilka mekanismer som är vid spel när vi tillskriver ett kriminellt individ hjälterollen. Studien är avgränsad till att röra vid primärt en form för kriminalitet vilket är stöld/tjuveri och den kommer också i all huvudsak att förhålla sig till en given förbrytare. Även om arbetet är en studie av en kriminelle hjälte så är det få inslag ifrån kriminologisk ansats. I stället så har det försökts att utvinna vissa kulturbestämda inslag i skapade av den kriminella hjälteskepnaden och sedan placera studiesubjektet (Höiland) i en textuell kontext tillsammans med detta för att undersöka hur han som kriminell hjälte legitimerades och hur detta vidare gav han ett symbolisk innehåll som gjorde det möjligt att placera yttringar om han i relation till annat folkloristisk material. Historiskt sett så försiggår studien framför allt i norsk kultur mellan åren 1797-1848. De specifika årtalen hänger ihop med studiesubjektets levnadstid. I arbetes sista kapitel så har jag också valt att att göra ett par nedslag i tiden efter subjektets avslutade livshistoria för både visa till och undersöka re-kontextualiserningar av yttringar knutna till subjektet symboliska värde sett utifrån intertextuella relationer betingade genom egenskaper i det folkloristiska material. Det kommer undersökas hur och varför subjektet var en hjälte i sin samtid och genom berättelserna kommer det att visa sig hur han ständigt kan återkomma som en kriminell hjälte. Advisors/Committee Members: Knut Aukrust.

Subjects/Keywords: VDP::075

Record Details Similar Records Cite « Share

❌

APA · Chicago · MLA · Vancouver · CSE | Export to Zotero / EndNote / Reference Manager

APA (6^th Edition):

Olaussen, K. (2013). Mellan tjuveri och heroism : En kulturhistorisk studie av en kriminell hjälteskepnad. (Thesis). University of Oslo. Retrieved from http://urn.nb.no/URN:NBN:no-37112 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/35860 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35860/1/Olaussen-Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35860/2/Olaussen-Master.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Chicago Manual of Style (16^th Edition):

Olaussen, Kim-Are. “Mellan tjuveri och heroism : En kulturhistorisk studie av en kriminell hjälteskepnad.” 2013. Thesis, University of Oslo. Accessed March 05, 2021. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-37112 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/35860 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35860/1/Olaussen-Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35860/2/Olaussen-Master.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

MLA Handbook (7^th Edition):

Olaussen, Kim-Are. “Mellan tjuveri och heroism : En kulturhistorisk studie av en kriminell hjälteskepnad.” 2013. Web. 05 Mar 2021.

Vancouver:

Olaussen K. Mellan tjuveri och heroism : En kulturhistorisk studie av en kriminell hjälteskepnad. [Internet] [Thesis]. University of Oslo; 2013. [cited 2021 Mar 05]. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-37112 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/35860 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35860/1/Olaussen-Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35860/2/Olaussen-Master.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Council of Science Editors:

Olaussen K. Mellan tjuveri och heroism : En kulturhistorisk studie av en kriminell hjälteskepnad. [Thesis]. University of Oslo; 2013. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-37112 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/35860 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35860/1/Olaussen-Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35860/2/Olaussen-Master.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

University of Oslo

6. Nøkleby, Olaf. Korndyrkinga på Toten frå ca 1650 til 1800 : Ein diskusjon mellom kvalitative og kvantitative kjelder.

Degree: 2013, University of Oslo

URL: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-33943 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/35604 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35604/1/Manusx130318.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35604/2/Manusx130318.pdf

► Frå ca 1650 til 1800 vart folketalet på Toten nesten tredobla. Likevel var bygda sjølvforsynt med korn, og korn var den viktigaste salsvara frå bygda… (more)

▼ Frå ca 1650 til 1800 vart folketalet på Toten nesten tredobla. Likevel var bygda sjølvforsynt med korn, og korn var den viktigaste salsvara frå bygda gjennom heile perioden. Dette fortel oss at jordbruket endra seg, sjølv om det ikkje gjennomgjekk noko hamskifte. Kva bestod endringane i? Medan storparten av gardbrukarane på Toten var leiglendingar i 1650, var dei aller fleste sjølveigarar i 1800. Det var også på 1700-talet husmannsvesenet voks fram. Overgang til sjølveige og større tilgang på stabil arbeidskraft sette fart på ryddinga av nye åkrar. Åkerarealet vart omtrent dobla i den perioden vi tek for oss. Medan prisen på korn og husdyrprodukt auka, heldt jarnprisen seg omtrent stabil og det vart lettare tilgang på jarn. Arveskifte frå perioden viser at det vart fleire og tyngre jarnreiskapar. I eit åkerbruk utan handelsgjødsel og kjemiske ugrasmiddel, var korndyrkinga avhengig av tilgang på husdyrgjødsel og meir eller mindre systematisk brakklegging. Nesten all husdyrgjødsla var det storfeet som produserte. Medan åkerarealet vart nesten dobla og talet på hestar gjekk opp, stod talet på storfe godt som stille. Dette førte til at åkeren vart gjødsla mykje svakare. Likevel ser det ut til at folltala ikkje gjekk ned, åkeren gav heller fleire foll rundt 1800 enn rundt 1700. Korleis kunne det ha seg? Overgang til mindre kravstore kornslag og auka dyrking av erter er noko av forklaringa. Når vi veit at meir effektiv jordarbeiding frigjorde plantenæringsstoff frå jordsmonnet og gav betre kontroll med ugraset, blir bildet meir komplett. Medan dei som skriv om Toten på 1700-talet er samstemte om at bygda produserte så mykje korn at dei hadde korn å selja, viser tiendlister og matriklar, slik dei vanlegvis har vorti tolka, at avlinga var så lita at bygda knapt kunne brødfø sine eigne innbyggarar. Kva var riktig? Avlingsoppgåvene bygger på innbetalinga av tiend. Kan innbetalt tidend ha vori 10%, slik dei fleste historikarane har gått ut frå, eller må tienda ha vori lægre? Tala vi får fram når vi set tiendoppgåver opp mot nødvendig innanbygds forbruk tyder på det siste. Begrensa åkerareal og høgt folketal gjorde at totningane valde arealintensive og arbeidsekstensive driftsmåtar. Det eldgamle, arbeidsintensive svedjebruket vart nesten avvikla. Driftsmåtane som totningane valde å bruke gav større totalavling, men mindre avling per innsett arbeidstime enn meir arbeidsintensive metodar. Totningen tilpassa seg dei naturlege føresetnadene bygda hadde for korndyrking - steinete og lett jord, forsommartørke, ustabilt innhaustingsvèr, høgt folketal og begrensa åkerareal. Advisors/Committee Members: Ragnar Pedersen.

Subjects/Keywords: VDP::075

Record Details Similar Records Cite « Share

❌

APA · Chicago · MLA · Vancouver · CSE | Export to Zotero / EndNote / Reference Manager

APA (6^th Edition):

Nøkleby, O. (2013). Korndyrkinga på Toten frå ca 1650 til 1800 : Ein diskusjon mellom kvalitative og kvantitative kjelder. (Thesis). University of Oslo. Retrieved from http://urn.nb.no/URN:NBN:no-33943 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/35604 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35604/1/Manusx130318.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35604/2/Manusx130318.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Chicago Manual of Style (16^th Edition):

Nøkleby, Olaf. “Korndyrkinga på Toten frå ca 1650 til 1800 : Ein diskusjon mellom kvalitative og kvantitative kjelder.” 2013. Thesis, University of Oslo. Accessed March 05, 2021. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-33943 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/35604 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35604/1/Manusx130318.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35604/2/Manusx130318.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

MLA Handbook (7^th Edition):

Nøkleby, Olaf. “Korndyrkinga på Toten frå ca 1650 til 1800 : Ein diskusjon mellom kvalitative og kvantitative kjelder.” 2013. Web. 05 Mar 2021.

Vancouver:

Nøkleby O. Korndyrkinga på Toten frå ca 1650 til 1800 : Ein diskusjon mellom kvalitative og kvantitative kjelder. [Internet] [Thesis]. University of Oslo; 2013. [cited 2021 Mar 05]. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-33943 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/35604 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35604/1/Manusx130318.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35604/2/Manusx130318.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Council of Science Editors:

Nøkleby O. Korndyrkinga på Toten frå ca 1650 til 1800 : Ein diskusjon mellom kvalitative og kvantitative kjelder. [Thesis]. University of Oslo; 2013. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-33943 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/35604 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35604/1/Manusx130318.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/35604/2/Manusx130318.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

University of Oslo

7. Pettersen, Niklas Mintorovitch. Pilegrimsdiskursen : en kulturhistorisk analyse av moderne pilegrimsvandring til Nidaros med fokus på Nasjonalt Pilegrimssenter.

Degree: 2012, University of Oslo

URL: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-32875 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/34189 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34189/1/Pilegrimsdiskursen.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34189/2/Pilegrimsdiskursen.pdf

► Det moderne norske pilegrimsfenomenet er et resultat av flere ulike aktører og institusjoner, både med og uten kirkelig tilknytting som har arbeidet med arrangering, tilrettelegging… (more)

▼ Det moderne norske pilegrimsfenomenet er et resultat av flere ulike aktører og institusjoner, både med og uten kirkelig tilknytting som har arbeidet med arrangering, tilrettelegging og popularisering av vandring mot Nidaros siden det tidlige 1990-tallet. Dette ligger til grunn for at ferden er blitt tilskrevet et mangfold av tanker og idéer om hvilke verdi og betydning den har. I januar 2011 ble Nasjonalt Pilegrimssenter opprettet, fungerende som et samlingspunkt for majoriteten av aktørene som allerede arbeidet med vandringene. Dette gjør at NPS (Nasjonalt Pilegrimssenter) kan ses som et resultat av tyve år med utvikling innenfor den norske pilegrimssektoren, ladet med flere ulike syn på ferdens mening. Av den grunn kan denne oppgaven betraktes som et studie av det ideologiske mangfoldet NPS representerer. Analysen er imidlertid gjort ved å behandle aktører med og uten religiøs tilknytting hver for seg. Årsaken til dette er at de gir ferden en noe forskjellig betydning på grunnlag av livssyn. Til tross for dette er deres interesseområder hovedsakelig de samme, fokusert mot fenomenets historiske og kulturelle betydning, samt landskapet som omgir pilegrimsledene. De ulike aktørene har også mer eller mindre det samme behovet for å tilskrive ferden en spirituell dimensjon, enten det knyttes til religiøse motiver eller ikke. Spesielt fremtredende er hvordan vandringen blir betraktet som en indre og ytre reise med selvutvikling og selvrefleksjon som mål. På grunnlag av disse likhetene kan NPS ses som et konsensusprosjekt, definert av en relativ enighet mellom aktørene om vandringens verdi og betydning. Siden Riksantikvaren er den aktøren som har det administrative ansvaret for senteret, besitter imidlertid de en større ideologisk påvirkningskraft enn de andre. Dette er noe som kommer til uttrykk gjennom hvordan økt bruk og ivaretakelse av natur- og kulturminner står sentralt i NPSs arbeid, samtidig som fenomenets kristne utgangspunkt blir noe sidestilt. Allikevel er det de kirkelige aktørene som i størst grad fremmer en sekularisering av det å ferdes mot Nidaros. Årsaken til dette ser ut til å være at de ikke ønsker å stenge noen ute på grunnlag av religion. Deres strategi er derfor å holde vandringene åpne for alle, uansett livssyn. Dette en idé som også preger NPS i sin helhet, der den enkelte vandrer selv bestemmer ferdens endelige mening. Det er derfor disse faktorene som utgjør NPSs ideologi, og gjør senteret til et samlingspunkt i den moderne pilegrimssektoren. Advisors/Committee Members: Knut Aukrust.

Subjects/Keywords: VDP::075

Record Details Similar Records Cite « Share

❌

APA · Chicago · MLA · Vancouver · CSE | Export to Zotero / EndNote / Reference Manager

APA (6^th Edition):

Pettersen, N. M. (2012). Pilegrimsdiskursen : en kulturhistorisk analyse av moderne pilegrimsvandring til Nidaros med fokus på Nasjonalt Pilegrimssenter. (Thesis). University of Oslo. Retrieved from http://urn.nb.no/URN:NBN:no-32875 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/34189 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34189/1/Pilegrimsdiskursen.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34189/2/Pilegrimsdiskursen.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Chicago Manual of Style (16^th Edition):

Pettersen, Niklas Mintorovitch. “Pilegrimsdiskursen : en kulturhistorisk analyse av moderne pilegrimsvandring til Nidaros med fokus på Nasjonalt Pilegrimssenter.” 2012. Thesis, University of Oslo. Accessed March 05, 2021. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-32875 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/34189 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34189/1/Pilegrimsdiskursen.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34189/2/Pilegrimsdiskursen.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

MLA Handbook (7^th Edition):

Pettersen, Niklas Mintorovitch. “Pilegrimsdiskursen : en kulturhistorisk analyse av moderne pilegrimsvandring til Nidaros med fokus på Nasjonalt Pilegrimssenter.” 2012. Web. 05 Mar 2021.

Vancouver:

Pettersen NM. Pilegrimsdiskursen : en kulturhistorisk analyse av moderne pilegrimsvandring til Nidaros med fokus på Nasjonalt Pilegrimssenter. [Internet] [Thesis]. University of Oslo; 2012. [cited 2021 Mar 05]. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-32875 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/34189 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34189/1/Pilegrimsdiskursen.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34189/2/Pilegrimsdiskursen.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Council of Science Editors:

Pettersen NM. Pilegrimsdiskursen : en kulturhistorisk analyse av moderne pilegrimsvandring til Nidaros med fokus på Nasjonalt Pilegrimssenter. [Thesis]. University of Oslo; 2012. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-32875 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/34189 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34189/1/Pilegrimsdiskursen.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34189/2/Pilegrimsdiskursen.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

University of Oslo

8. Storhaug-Meyer, Maria. Nærhet og avstand : en kulturhistorisk analyse av forholdet mellom mor og barn.

Degree: 2012, University of Oslo

URL: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-30858 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24304 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24304/2/MxFullstendig.pdf

► Oppgaven handler om forholdet et utvalg kvinner i Oslo-området har til barna sine. Jeg analyserer spesielt hvordan de regulerer forholdet gjennom en balanse mellom nærhet… (more)

▼ Oppgaven handler om forholdet et utvalg kvinner i Oslo-området har til barna sine. Jeg analyserer spesielt hvordan de regulerer forholdet gjennom en balanse mellom nærhet og avstand. I første analysekapittel drøfter jeg hva tilknytning er, og hvordan den utvikles mellom mor og barn. Her kommer jeg også inn på hvordan kvinnene ønsket at forholdet til barna skulle være nå og i fremtiden. I neste analysekapittel analyserer jeg hvilken betydning tid, rom, kommunikasjon og fysisk nærhet har for forholdet. Her viser jeg at det er forskjeller på hvordan kvinnene prioriterte tiden med og uten barnet under permisjonen og etter at barnet hadde begynt i barnehage. Jeg kommer også inn på hvordan kvinnene balanserer mellom å prioritere forholdet til barnet og forholdet til partner, venner og jobb. Tredje analysekapittel omhandler oppdragelse og maktforholdet mellom mor og barn. Demokrati var en grunnleggende verdi som kvinnene ønsket å overføre til barna gjennom oppdragelsen, men det var store forkjeller på hvor stor innflytelse barna kunne få i ulike situasjoner her og nå. Kapittelet viser også hvordan det kan oppleves å få kritikk i foreldrerollen, og hvordan det kan være å måtte forholde seg til ulike kulturelle normer for hvordan barna skal oppdras. Siste analysekapittel omhandler amming. Amming er en praksis som binder mor og barn svært tett sammen både fysisk og emosjonelt over lenger tid. Dette er et sensitivt tema for mange, og er svært sammensatt. Kapittelet viser at det å velge å ikke å amme selv om man kan er tabubelagt, og svært få velger det i Norge i dag. Kvinnene i studien tok amming som en selvfølge, og de mente ikke det var relevant å la være å amme av hensyn til likestilling mellom kjønnene. Oppgaven viser at forholdet til barna var emosjonelt svært viktig for kvinnene. Samtidig var de tydelige på at de også hadde behov for å ha tid til andre forhold og interesser. Dette ble oppfattet som en selvfølge av både dem selv og omgivelsene, og var ikke forbundet med noen dårlig samvittighet eller lignende. Å ofre seg selv helt for barna ble ansett som negativt både for dem selv, for barna og for familien som helhet. I et langtidsperspektiv var idealet å ha et livslangt nært forhold til barna. Advisors/Committee Members: Knut Hermundstad Aukrust.

Subjects/Keywords: VDP::075

Record Details Similar Records Cite « Share

❌

APA · Chicago · MLA · Vancouver · CSE | Export to Zotero / EndNote / Reference Manager

APA (6^th Edition):

Storhaug-Meyer, M. (2012). Nærhet og avstand : en kulturhistorisk analyse av forholdet mellom mor og barn. (Thesis). University of Oslo. Retrieved from http://urn.nb.no/URN:NBN:no-30858 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24304 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24304/2/MxFullstendig.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Chicago Manual of Style (16^th Edition):

Storhaug-Meyer, Maria. “Nærhet og avstand : en kulturhistorisk analyse av forholdet mellom mor og barn.” 2012. Thesis, University of Oslo. Accessed March 05, 2021. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-30858 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24304 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24304/2/MxFullstendig.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

MLA Handbook (7^th Edition):

Storhaug-Meyer, Maria. “Nærhet og avstand : en kulturhistorisk analyse av forholdet mellom mor og barn.” 2012. Web. 05 Mar 2021.

Vancouver:

Storhaug-Meyer M. Nærhet og avstand : en kulturhistorisk analyse av forholdet mellom mor og barn. [Internet] [Thesis]. University of Oslo; 2012. [cited 2021 Mar 05]. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-30858 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24304 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24304/2/MxFullstendig.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Council of Science Editors:

Storhaug-Meyer M. Nærhet og avstand : en kulturhistorisk analyse av forholdet mellom mor og barn. [Thesis]. University of Oslo; 2012. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-30858 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24304 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24304/2/MxFullstendig.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

University of Oslo

9. Resløkken, Åmund Norum. Da Lucifers lenke ble Åsamøyens bånd : om endring av forståelsen av magiske kunster fra bruk til forskningsobjekt, sett gjennom en svartebok fra Jeløya (NFS M.M. 106 I).

Degree: 2012, University of Oslo

URL: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-32615 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/34063 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34063/1/Reslxkken-Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34063/2/Reslxkken-Master.pdf

► Svarteboksmanuskriptet NFS M.M. 106 I ble sendt Molkte Moe i 1893 etter at det ble funnet hos en avdød gårdbruker på Jeløya. Manuskriptet har siden… (more)

▼ Svarteboksmanuskriptet NFS M.M. 106 I ble sendt Molkte Moe i 1893 etter at det ble funnet hos en avdød gårdbruker på Jeløya. Manuskriptet har siden inngått i Universitetets samlinger og finnes nå i Norsk Folkloristisk Samlings arkiver på Universitetet i Oslo. Det er en av de lengre svartebøkene som er funnet i Norge og har vært en mye brukt kilde for å studere de folkelige trolldomsforestillingene. Likevel er det sjelden at det er boken som helhet det vises til. I stedet brukes de enkelte oppskriftene slik de viser seg i Anton Christian Bangs samleverk av trolldomsoppskrifter fra svartebøker, innsamlinger og trolldomsrettsakenes rettsdokumenter, Norske hexeformularer og magiske opskrifter, fra 1901. Denne oppgaven fokuserer på boken fra Jeløya og hvordan den har vært forstått av henholdsvis den som skrev den, som kunnskap ment for bruk, og i Anton Christian Bangs samling, som et forskningsobjekt. I oppgavens første tre kapitler har jeg beskrevet de ulike forutsetningene forfatteren av manuskriptet og Anton Christian Bang har hatt for å forstå oppskriftene. Videre viser jeg gjennom Mieke Bals narratologiske analyseapparat hvordan de enkelte oppskriftene i boken har blitt forstått henholdsvis av forfatteren av boken og av Anton Christian Bang. Ved å bruke Richard Baumans teori om tradisjonalisering viser jeg hvordan disse to forskjellige forståelsene er uttrykk for hver sin måte å autorisere oppskriftene i boken. I analysen av boken har jeg delt oppskriftene opp på grunnlag av hvordan oppskriftene formidler sin virkning og viser gjennom en analyse av enkelte av disse oppskriftene hvordan forfatteren og Bang setter dem inn i forskjellige fortellinger basert på deres ulike forståelseshorisont. Med grunnlag i Bruno Latours teori om moderniteten og hva Bauman og Briggs legger vekt på at dette har betydd for forståelsen av folkloristiske forskningsobjekter, viser jeg hvordan Bang setter trolldomsoppskriftene i sammenheng med kollektive folkelige forestillinger med opprinnelse i hedenskap og katolisisme. Dette har renset bort forfatterens forståelse av boken som et individualistisk prosjekt og forståelsen av oppskriftene i forhold til samtidige religiøse og litterære kilder. En helhetlig lesing av boken viser hvordan forfatteren henter teknikker fra prestene og bruker dem med utgangspunkt i den europeiske grimoiresjangerens ideale om "den okkulte eventyrer". Advisors/Committee Members: Arne Bugge Amundsen.

Subjects/Keywords: VDP::075

Record Details Similar Records Cite « Share

❌

APA · Chicago · MLA · Vancouver · CSE | Export to Zotero / EndNote / Reference Manager

APA (6^th Edition):

Resløkken, �. N. (2012). Da Lucifers lenke ble Åsamøyens bånd : om endring av forståelsen av magiske kunster fra bruk til forskningsobjekt, sett gjennom en svartebok fra Jeløya (NFS M.M. 106 I). (Thesis). University of Oslo. Retrieved from http://urn.nb.no/URN:NBN:no-32615 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/34063 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34063/1/Reslxkken-Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34063/2/Reslxkken-Master.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Chicago Manual of Style (16^th Edition):

Resløkken, Åmund Norum. “Da Lucifers lenke ble Åsamøyens bånd : om endring av forståelsen av magiske kunster fra bruk til forskningsobjekt, sett gjennom en svartebok fra Jeløya (NFS M.M. 106 I).” 2012. Thesis, University of Oslo. Accessed March 05, 2021. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-32615 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/34063 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34063/1/Reslxkken-Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34063/2/Reslxkken-Master.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

MLA Handbook (7^th Edition):

Resløkken, Åmund Norum. “Da Lucifers lenke ble Åsamøyens bånd : om endring av forståelsen av magiske kunster fra bruk til forskningsobjekt, sett gjennom en svartebok fra Jeløya (NFS M.M. 106 I).” 2012. Web. 05 Mar 2021.

Vancouver:

Resløkken �N. Da Lucifers lenke ble Åsamøyens bånd : om endring av forståelsen av magiske kunster fra bruk til forskningsobjekt, sett gjennom en svartebok fra Jeløya (NFS M.M. 106 I). [Internet] [Thesis]. University of Oslo; 2012. [cited 2021 Mar 05]. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-32615 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/34063 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34063/1/Reslxkken-Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34063/2/Reslxkken-Master.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Council of Science Editors:

Resløkken �N. Da Lucifers lenke ble Åsamøyens bånd : om endring av forståelsen av magiske kunster fra bruk til forskningsobjekt, sett gjennom en svartebok fra Jeløya (NFS M.M. 106 I). [Thesis]. University of Oslo; 2012. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-32615 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/34063 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34063/1/Reslxkken-Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34063/2/Reslxkken-Master.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

University of Oslo

10. Omang, Simen. El ronroco - en autentisk hybrid? : materialiseringen av latinamerikanske gitarinstrumenter og håndverkstradisjonen i dem.

Degree: 2011, University of Oslo

URL: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-29819 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24301 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24301/1/Omang-Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24301/2/Omang-Master.pdf

►

Denne teksten søker å avdekke ulike nivåer av meningslagene i det andinske gitarinstrumentet ronroco. Ronroco er en type charango og teksten undersøker variasjoner innenfor feltet… (more)

▼

Denne teksten søker å avdekke ulike nivåer av meningslagene i det andinske gitarinstrumentet ronroco. Ronroco er en type charango og teksten undersøker variasjoner innenfor feltet av charangoer. Første del fokuserer på fortellingen om instrumentene, mens andre del tar utgangspunkt i byggingen av en ronroco for å avdekke variasjon i elementene som utgjør instrumentet. Tredje del trekker bånd til den latinamerikanske gitarinstrumenttradisjonen som helhet og søker å fremsette noen poenger rundt hvordan de latinamerikanske gitarinstrumentene (og andre instrumenter) har utviklet seg og forandret seg over tid. Teksten argumenterer gjennomgående for en forståelse av variasjon som en konstituerende del av håndverkstradisjon. En sentral konklusjon i arbeidet er at også musikkinstrumenter er flytende kulturgjenstander som formes og forandres gjennom praksis og gjennom produksjon av fortellinger og forklaringer i samtiden – og ikke ”ferdige” resultater av en determinert historisk årsakssammenheng. Stikkord: ronroco, charango, latinamerikanske gitarinstrumenter, gitar, instrumentmaker, håndverk, tradisjon, kulturhistorie, etnologi, gjenstandsanalyse, materiell kultur, latinamerikansk musikk, organologi, musikkantropologi, etnomusikologi, Latin-Amerika, Andesfjellene, Bolivia,

In this work I seek to shred light upon the many layers of meaning contained in the Andean guitar instrument called ronroco. Ronroco is a type of charango and the text searches variation within the field of different charangos. The first part focuses on narratives and definitions about and within the instruments, while the second part describes the building of a ronroco in detail. This is done to problematize the variation in the different elements that constitute the instrument. The third part relates the ronroco and the charango to the broader context of Latin American guitar instruments and discusses questions related to changes, hybridization, variation and evolution within the tradition of making these instruments. A key argument throughout the paper is the understanding of variation as a central feature of handicraft traditions. The paper concludes that musical instruments as artifacts must be seen as products of a liquid culture that is formed and changed through praxis and through the production of narratives and explanations in the contemporary world – not as “finished” results of a determined historical connection of causes.

Advisors/Committee Members: Knut Aukrust, Terje Planke.

Subjects/Keywords: VDP::075

Record Details Similar Records Cite « Share

❌

APA · Chicago · MLA · Vancouver · CSE | Export to Zotero / EndNote / Reference Manager

APA (6^th Edition):

Omang, S. (2011). El ronroco - en autentisk hybrid? : materialiseringen av latinamerikanske gitarinstrumenter og håndverkstradisjonen i dem. (Thesis). University of Oslo. Retrieved from http://urn.nb.no/URN:NBN:no-29819 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24301 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24301/1/Omang-Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24301/2/Omang-Master.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Chicago Manual of Style (16^th Edition):

Omang, Simen. “El ronroco - en autentisk hybrid? : materialiseringen av latinamerikanske gitarinstrumenter og håndverkstradisjonen i dem.” 2011. Thesis, University of Oslo. Accessed March 05, 2021. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-29819 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24301 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24301/1/Omang-Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24301/2/Omang-Master.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

MLA Handbook (7^th Edition):

Omang, Simen. “El ronroco - en autentisk hybrid? : materialiseringen av latinamerikanske gitarinstrumenter og håndverkstradisjonen i dem.” 2011. Web. 05 Mar 2021.

Vancouver:

Omang S. El ronroco - en autentisk hybrid? : materialiseringen av latinamerikanske gitarinstrumenter og håndverkstradisjonen i dem. [Internet] [Thesis]. University of Oslo; 2011. [cited 2021 Mar 05]. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-29819 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24301 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24301/1/Omang-Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24301/2/Omang-Master.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Council of Science Editors:

Omang S. El ronroco - en autentisk hybrid? : materialiseringen av latinamerikanske gitarinstrumenter og håndverkstradisjonen i dem. [Thesis]. University of Oslo; 2011. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-29819 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24301 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24301/1/Omang-Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24301/2/Omang-Master.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

University of Oslo

11. Hjelle, Karen Elise. Seterbruk i vår tid - mellom nostalgi og realisme? : en kvalitativ undersøkelse om seterbruket i Møre og Romsdal på begynnelsen av 2000-tallet.

Degree: 2011, University of Oslo

URL: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-29127 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24300 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24300/2/Masterx2011x-xOBS.pdf

► Målet med denne undersøkelsen har vært å belyse noen trekk ved seterdrift i vår tid. Mens seterbruket var en helt nødvendig del av gårdsdriften mange… (more)

▼ Målet med denne undersøkelsen har vært å belyse noen trekk ved seterdrift i vår tid. Mens seterbruket var en helt nødvendig del av gårdsdriften mange steder i det førindustrielle jord-bruket, er seterdrift i dag en svært marginal virksomhet. Og i motsetning til tidligere, er seter-bruket nå et mer individuelt anliggende, og representerer snarere en motstrømskultur enn sedvane. Samtidig stilles det andre krav og forventninger til landbruket. Undersøkelsen baserer seg på intervjuer med seterbrukere i Møre og Romsdal; både seter-brukere som har videreført en drift som var i gang da de overtok gården, og seterbrukere som på eget initiativ har tatt opp igjen seterdriften. Noen av gårdene driver økologisk, og fleste-parten av de som driver med ku har gamle raser som både er nøysomme og egner seg godt i terrenget på nordvestlandet. Mange informanter ga uttrykk for at det kan være fornuftig å ta opp elementer fra tidligere tiders jord- og husdyrbruk. Rent ytre sett kan det se ut som et utslag av nostalgi, men ut fra mitt materiale tror jeg heller at denne revitali¬seringen av seter-bruket dreier seg om realisme. Informantene mener rett og slett at seterbruket kan være en for-nuftig drifts¬form også i dag. Flere er opptatt av å utnytte mer av gårdens egne ressurser, og etablere et mer miljøvennlig og bære¬kraftig gårdsbruk. For en del dreier det seg om å innrette seg praktisk i hverdagen – det er for eksempel mye enklere å ha geiter på setra om sommeren. At setra også både kan og bør være et tilbud til allmenn¬heten, er en side ved seterdriften som har blitt viktigere etter hvert for rundt halvparten av seter¬brukerne. Dette er i hovedsak de som driver med foredling og turisme. De har erfart at det kan være nød¬ven¬dig å drive en form for folkeopplysning all den stund mange utenfor næringen er ganske fremmedgjort overfor land-bruket. På setra kan folk flest få et innblikk i både husdyrstell, melking og foredling. Disse seterbrukerne er meget bevisste på at landbruks¬næringen har et stort ansvar i så måte, og dess-uten vil de gjerne vise hvilke verdier landbruket bidrar med i tillegg til kjøtt og melk. Etter at de Regionale miljøprogrammene ble innført i 2005, har slike åpne setre etter hvert blitt premiert med ekstra tilskudd i flere fylker. I det hele tatt ser det ut til at seter¬brukere i dag til-leg¬ges nye roller; bl.a. som kulturlandskapspleiere, turistverter og pedagoger. Seter¬bruket har dermed fått en annen funksjon nå enn det hadde i det førindustrielle land¬bruket. Da handlet det primært om slått og annen fôrsanking med utgangs¬punkt i setra, og å skaffe gårdens folk et vinterforråd av melkeprodukter. Skal dagens setre være glansbilder eller ”ekte råvarer” i opplevelsesindustrien? Advisors/Committee Members: Ragnar Pedersen.

Subjects/Keywords: VDP::075

Record Details Similar Records Cite « Share

❌

APA · Chicago · MLA · Vancouver · CSE | Export to Zotero / EndNote / Reference Manager

APA (6^th Edition):

Hjelle, K. E. (2011). Seterbruk i vår tid - mellom nostalgi og realisme? : en kvalitativ undersøkelse om seterbruket i Møre og Romsdal på begynnelsen av 2000-tallet. (Thesis). University of Oslo. Retrieved from http://urn.nb.no/URN:NBN:no-29127 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24300 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24300/2/Masterx2011x-xOBS.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Chicago Manual of Style (16^th Edition):

Hjelle, Karen Elise. “Seterbruk i vår tid - mellom nostalgi og realisme? : en kvalitativ undersøkelse om seterbruket i Møre og Romsdal på begynnelsen av 2000-tallet.” 2011. Thesis, University of Oslo. Accessed March 05, 2021. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-29127 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24300 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24300/2/Masterx2011x-xOBS.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

MLA Handbook (7^th Edition):

Hjelle, Karen Elise. “Seterbruk i vår tid - mellom nostalgi og realisme? : en kvalitativ undersøkelse om seterbruket i Møre og Romsdal på begynnelsen av 2000-tallet.” 2011. Web. 05 Mar 2021.

Vancouver:

Hjelle KE. Seterbruk i vår tid - mellom nostalgi og realisme? : en kvalitativ undersøkelse om seterbruket i Møre og Romsdal på begynnelsen av 2000-tallet. [Internet] [Thesis]. University of Oslo; 2011. [cited 2021 Mar 05]. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-29127 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24300 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24300/2/Masterx2011x-xOBS.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Council of Science Editors:

Hjelle KE. Seterbruk i vår tid - mellom nostalgi og realisme? : en kvalitativ undersøkelse om seterbruket i Møre og Romsdal på begynnelsen av 2000-tallet. [Thesis]. University of Oslo; 2011. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-29127 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24300 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24300/2/Masterx2011x-xOBS.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

University of Oslo

12. Grude, Kristin Schøyen. Den unge Jens Zetlitz og samtiden : - en biografisk fremstilling i et kulturhistorisk perspektiv.

Degree: 2011, University of Oslo

URL: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-30276 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24303 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24303/1/MasteroppgaveZetlitz.pdf

► Denne mastergradsoppgaven gir en biografisk fremstilling av dikterpresten Jens Zetlitz’ (1761-1821) unge år i et kulturhistorisk perspektiv. Zetlitz’ sanger var populære over hele landet fra… (more)

▼ Denne mastergradsoppgaven gir en biografisk fremstilling av dikterpresten Jens Zetlitz’ (1761-1821) unge år i et kulturhistorisk perspektiv. Zetlitz’ sanger var populære over hele landet fra omlag 1780 og i flere generasjoner fremover. Zetlitz levde et begivenhetsrikt liv i en begivenhetsrik tid. Før han fylte 24 år hadde han opplevd tre statskupp. Faren døde i Syvårskrigen, broren deltok i Tyttebærkrigen. Zetlitz var der når landets første radesykehus ble opprettet og han hyllet kronprins Frederik under hans første Norgesbesøk. I barndomsbyen Stavanger fikk han førstehåndskjennskap med pietismen, samtidig som rasjonalismen meldte sin ankomst. På latinskolen i Bergen ble han tatt hånd om av byens kulturpersonligheter, blant annet universitets- og Norgesforkjemperen Johan Nordahl Brun. Som huslærer i Arendal, Strømsø og Stavanger pleiet Zetlitz omgang med de mest oppadstormende handelsfamilier. Tvillingrikets fremste vitenskapsmenn underviste ham i filosofi og teologi på universitetet i København. Zetlitz var en ledende skikkelse i litteraturklubben Norske Selskab og en del av Knud Lyne Rahbeks litterære krets på Bakkehuset. Blant hans beste venner var dikterne Johan Vibe, Johan Herman Wessel og Jonas Rein, samt Norges eneste kvinnelige dikter på denne tiden, Magdalena Castberg. Flere av Zetlitz bekjente var med i Eidsvollforsamlingen og satt på Stortinget, andre gjorde karriere som biskoper og vitenskapsmenn. Oppgaven avdekker mye som tidligere ikke har vært kjent om Jens Zetlitz, eksempelvis steder han har bodd, lærebøker han har lest, Ingeborg Bruns betydning, hvem han var huslærer for, hans lærere, medelever, halvsøsken, slekt- og venneforbindelser. Det rike persongalleriet som fremstilles kan være til nytte for både slektsforskere, biografer og lokalhistorikere. Det finnes lite forskning om 1700-tallet, og oppgaven berører tema som kan være av interesse ikke bare for kulturhistorikere, men også innenfor nordisk språk- og litteratur, universitets- og historieforskningen i tiden frem mot 1814, samt skole-, musikk-, teater-, medisin-, militær- og kirkehistorie. Advisors/Committee Members: Arne Bugge Amundsen.

Subjects/Keywords: VDP::075

Record Details Similar Records Cite « Share

❌

APA · Chicago · MLA · Vancouver · CSE | Export to Zotero / EndNote / Reference Manager

APA (6^th Edition):

Grude, K. S. (2011). Den unge Jens Zetlitz og samtiden : - en biografisk fremstilling i et kulturhistorisk perspektiv. (Thesis). University of Oslo. Retrieved from http://urn.nb.no/URN:NBN:no-30276 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24303 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24303/1/MasteroppgaveZetlitz.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Chicago Manual of Style (16^th Edition):

Grude, Kristin Schøyen. “Den unge Jens Zetlitz og samtiden : - en biografisk fremstilling i et kulturhistorisk perspektiv.” 2011. Thesis, University of Oslo. Accessed March 05, 2021. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-30276 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24303 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24303/1/MasteroppgaveZetlitz.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

MLA Handbook (7^th Edition):

Grude, Kristin Schøyen. “Den unge Jens Zetlitz og samtiden : - en biografisk fremstilling i et kulturhistorisk perspektiv.” 2011. Web. 05 Mar 2021.

Vancouver:

Grude KS. Den unge Jens Zetlitz og samtiden : - en biografisk fremstilling i et kulturhistorisk perspektiv. [Internet] [Thesis]. University of Oslo; 2011. [cited 2021 Mar 05]. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-30276 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24303 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24303/1/MasteroppgaveZetlitz.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Council of Science Editors:

Grude KS. Den unge Jens Zetlitz og samtiden : - en biografisk fremstilling i et kulturhistorisk perspektiv. [Thesis]. University of Oslo; 2011. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-30276 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24303 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24303/1/MasteroppgaveZetlitz.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

University of Oslo

13. Iversen, Kareen. Snåsamannen - folkemedisiner eller healer? : et kulturhistorisk blikk på den eldre folkemedisinske tradisjonen og den nye alternative tradisjonen.

Degree: 2012, University of Oslo

URL: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-32949 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/34254 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34254/1/Master_Iversen.pdf.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34254/2/Master_Iversen.pdf.pdf

► Noen mennesker hevder å ha evner til å helbrede andre. Disse stiller seg innen den folkelige tradisjonen for sykdomsbehandling og går under betegnelsen kloke. I… (more)

▼ Noen mennesker hevder å ha evner til å helbrede andre. Disse stiller seg innen den folkelige tradisjonen for sykdomsbehandling og går under betegnelsen kloke. I dag kalles de ofte for healere. Denne oppgaven skal sammenligne folkelig sykdomsbehandling innen en eldre og en nyere tradisjon. Motivasjonen for tema folkemedisin var det alternative markedets nærvær, som jeg opplevde som stadig økende. Joralf Gjerstad, ”Snåsamannen”, stod i sentrum for debatten rundt alternative tema som healing og andre former alternativ behandling, særlig i oppgavens startfase i 2010. Han var på mange måter miljøets ansikt utad men tok paradoksalt nok avstand fra miljøet og hevdet at hans evner ikke hadde noe med New Age å gjøre. Denne oppgavens hovedformål ble å undersøke om karakteren Snåsamannen kan karakteriseres som en tradisjonell klok eller som en moderne healer. Undersøkelsen er foretatt gjennom en nærmere analyse av tre hovedtema; navn, praksis og omdømme. Materialet for analysen er litteratur, både av faglig -, innsamlet og biografisk karakter, samt et spørrelistemateriale som omhandler temaet, allerede innsamlet av NEG (Norsk Folkemuseum). I analysen av navn avdekket jeg vesentlige forskjeller innen tradisjonene. Den nye tradisjonens behandlere hadde oftest praksisrefererende navn nærere yrkestitler. Innen den eldre tradisjonen var det imidlertid mer vanlig med sammensatte kallenavn. Snåsamannen kan, under dette tema, plasseres som en klok behandler av den endre tradisjonen. I analyse av de klokes praksis viste det seg at naturlegenes praksis hadde endret mest, hvor de innen den nyere tradisjonen hadde tilnærmet det offentlige helsevesens rammer. De kloke hadde tilsynelatende lik praksis innen de to tradisjonene. Det viste seg imidlertid innen den nyere tradisjonen å versere en forestilling om at helbredende evner kan læres, mens evnene innen den eldre tradisjonen opplevdes unike og medfødt. Innen dette temaet kan igjen karakteren Snåsamannen plasseres innen den eldre folkemedisinske tradisjonen ved at han hevder at evnene er medfødte, samt at han tar avstand fra opplæring. Under siste analysetema, omdømme, viste media å spille en vesentlig rolle. Mediene åpner for at kloke får uttale seg og slik fremstille seg selv i et ønsket lys. Typisk for den eldre tradisjonen er pasienthistoriene i den private sfære som hovedbidrag i etablering av troverdighet. Snåsamannen henter imidlertid mye av sin legitimitet og troverdighet i sine egne fremstillinger av seg selv og sine evner. Her plasserte jeg Snåsamannen som en karakter av den nye tradisjonen gjennom hans stadige uttalelser i offentligheten. Oppgaven konkluderer med at Snåsamannen er en tradisjonell klok behandler som nærmest tilfeldig befinner seg i en New Age tid hvor folk er interessert i nettopp ham. Advisors/Committee Members: Anne Eriksen.

Subjects/Keywords: VDP::075

Record Details Similar Records Cite « Share

❌

APA · Chicago · MLA · Vancouver · CSE | Export to Zotero / EndNote / Reference Manager

APA (6^th Edition):

Iversen, K. (2012). Snåsamannen - folkemedisiner eller healer? : et kulturhistorisk blikk på den eldre folkemedisinske tradisjonen og den nye alternative tradisjonen. (Thesis). University of Oslo. Retrieved from http://urn.nb.no/URN:NBN:no-32949 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/34254 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34254/1/Master_Iversen.pdf.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34254/2/Master_Iversen.pdf.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Chicago Manual of Style (16^th Edition):

Iversen, Kareen. “Snåsamannen - folkemedisiner eller healer? : et kulturhistorisk blikk på den eldre folkemedisinske tradisjonen og den nye alternative tradisjonen.” 2012. Thesis, University of Oslo. Accessed March 05, 2021. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-32949 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/34254 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34254/1/Master_Iversen.pdf.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34254/2/Master_Iversen.pdf.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

MLA Handbook (7^th Edition):

Iversen, Kareen. “Snåsamannen - folkemedisiner eller healer? : et kulturhistorisk blikk på den eldre folkemedisinske tradisjonen og den nye alternative tradisjonen.” 2012. Web. 05 Mar 2021.

Vancouver:

Iversen K. Snåsamannen - folkemedisiner eller healer? : et kulturhistorisk blikk på den eldre folkemedisinske tradisjonen og den nye alternative tradisjonen. [Internet] [Thesis]. University of Oslo; 2012. [cited 2021 Mar 05]. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-32949 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/34254 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34254/1/Master_Iversen.pdf.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34254/2/Master_Iversen.pdf.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Council of Science Editors:

Iversen K. Snåsamannen - folkemedisiner eller healer? : et kulturhistorisk blikk på den eldre folkemedisinske tradisjonen og den nye alternative tradisjonen. [Thesis]. University of Oslo; 2012. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-32949 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/34254 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34254/1/Master_Iversen.pdf.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34254/2/Master_Iversen.pdf.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

University of Oslo

14. Fjeld, Bjørn. ".........Pst.... har du hørt om jøssingen som" : vitser i Norge 1940-1945 : funksjon og kontekst.

Degree: 2012, University of Oslo

URL: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-32999 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/34481 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34481/1/20121028_Masteroppgave_BF_Endelig.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34481/2/20121028_Masteroppgave_BF_Endelig.pdf

► Hvilke funksjoner kan de såkalte jøssingvitsene ha hatt under krigen? Dette er det ene spørsmål oppgaven har søkt å besvare. Et annet spørsmål tar utgangspunkt… (more)

▼ Hvilke funksjoner kan de såkalte jøssingvitsene ha hatt under krigen? Dette er det ene spørsmål oppgaven har søkt å besvare. Et annet spørsmål tar utgangspunkt i vitsenes betydning for etablering av en ny kollektiv identitet i landet, jøssingidentiteten. Det tredje sentrale spørsmålet er knyttet til innholdsavklaringer, Hvem var aktører i vitsene, og hvilke historier fortelles? Utgangspunktet er 823 vitser, anekdoter og kvikke replikker, hvorav ca 300 rettet mot norske nazister, samlet under krigen og utgitt de to første etterkrigsårene. Jeg har tolket vitsene ved bruk av humorteorier, og kommunikasjonsteori. Det tredje teorisettet gjelder identitetsteori og utgjør et bakteppe for å forstå de holdningsmessige forskjeller i synet på okkupasjonen som utviklet seg mellom norske antagonister og protagonister. Vekt er lagt på ulike kontekstuelle forhold, nødvendige for å forstå enkelte av vitsene. Tidligere forskning på feltet er gjennomgått, og i tre analysekapitler er vitsene analysert. Dette er vitser om krigshverdagen, vitser rettet mot antagonistene, norske nazister og vitser om protagonistene, med Kongen som det fremste symbol for norsk enhet og motstand. Et sentralt spørsmål har vært: hvilke funksjoner tjente vitsene- foruten at de moret? Jeg har søkt å vise at de hadde en indirekte motstandseffekt ved at de dels hadde en holdningsskapende funksjon, og bidro til at folk i en tidlig fase av krigen sluttet opp om motstandsbevegelsen. For noen kan vitsefortelling også ha vært et svar på nazistenes massive påvirkningsarbeid. Den tredje formen for motstandsstrategi gikk ut på å frata nazistene ære og verdighet. Vitser kunne således forebygge tilslutning til NS. Analysen har også vist en prosessuell konstruksjon av jøssingidentiteten. Identitet er noe man skaper, mer enn noe man har. Begrepet «jøssing» kan forklares på forskjellige måter. Det kan dels være en betegnelse på en motstandsmann, en som aktivt deltok i en av de mange «fronter», en som utsatte seg for stor fare ved sine gjerninger. Om man ikke deltok i Milorg, eller i produksjon av illegale aviser, så var følelsen av å gjøre noe illegalt, at man utsatte seg for fare, at man var en ekte jøssing, styrket hos mange ved at de fortalte, eller lyttet til vitser der nazister ble hengt ut. På det viset var man deltaker i historien. Man kreerte seg selv som jøssing når handlingen ble sett som positiv, rettet mot «de andre». Å være jøssing ble en hedersbetegnelse, som stadig flere ønsket å ikle seg. Morsomheter om hjelpeløse NS- medlemmer kunne bidra til samhold og fellesskap. Advisors/Committee Members: Anne Eriksen.

Subjects/Keywords: VDP::075

Record Details Similar Records Cite « Share

❌

APA · Chicago · MLA · Vancouver · CSE | Export to Zotero / EndNote / Reference Manager

APA (6^th Edition):

Fjeld, B. (2012). ".........Pst.... har du hørt om jøssingen som" : vitser i Norge 1940-1945 : funksjon og kontekst. (Thesis). University of Oslo. Retrieved from http://urn.nb.no/URN:NBN:no-32999 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/34481 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34481/1/20121028_Masteroppgave_BF_Endelig.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34481/2/20121028_Masteroppgave_BF_Endelig.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Chicago Manual of Style (16^th Edition):

Fjeld, Bjørn. “".........Pst.... har du hørt om jøssingen som" : vitser i Norge 1940-1945 : funksjon og kontekst.” 2012. Thesis, University of Oslo. Accessed March 05, 2021. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-32999 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/34481 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34481/1/20121028_Masteroppgave_BF_Endelig.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34481/2/20121028_Masteroppgave_BF_Endelig.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

MLA Handbook (7^th Edition):

Fjeld, Bjørn. “".........Pst.... har du hørt om jøssingen som" : vitser i Norge 1940-1945 : funksjon og kontekst.” 2012. Web. 05 Mar 2021.

Vancouver:

Fjeld B. ".........Pst.... har du hørt om jøssingen som" : vitser i Norge 1940-1945 : funksjon og kontekst. [Internet] [Thesis]. University of Oslo; 2012. [cited 2021 Mar 05]. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-32999 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/34481 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34481/1/20121028_Masteroppgave_BF_Endelig.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34481/2/20121028_Masteroppgave_BF_Endelig.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Council of Science Editors:

Fjeld B. ".........Pst.... har du hørt om jøssingen som" : vitser i Norge 1940-1945 : funksjon og kontekst. [Thesis]. University of Oslo; 2012. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-32999 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/34481 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34481/1/20121028_Masteroppgave_BF_Endelig.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34481/2/20121028_Masteroppgave_BF_Endelig.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

University of Oslo

15. Solum, Joachim. "Fra Faldne Kvinder til Dyktige Piger..." : En studie av redningshjem for prostituerte kvinner i andre halvdel av det nittende århundre.

Degree: 2011, University of Oslo

URL: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-30115 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24302 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24302/1/Solum-Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24302/2/Solum-Master.pdf

► Denne masteroppgaven handler om redningshjem som ble opprettet for prostituerte kvinner i det nittende århundre i Norge. Den tar for seg hvilke ideologier og strategier… (more)

Subjects/Keywords: VDP::075

Record Details Similar Records Cite « Share

❌

APA · Chicago · MLA · Vancouver · CSE | Export to Zotero / EndNote / Reference Manager

APA (6^th Edition):

Solum, J. (2011). "Fra Faldne Kvinder til Dyktige Piger..." : En studie av redningshjem for prostituerte kvinner i andre halvdel av det nittende århundre. (Thesis). University of Oslo. Retrieved from http://urn.nb.no/URN:NBN:no-30115 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24302 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24302/1/Solum-Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24302/2/Solum-Master.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Chicago Manual of Style (16^th Edition):

Solum, Joachim. “"Fra Faldne Kvinder til Dyktige Piger..." : En studie av redningshjem for prostituerte kvinner i andre halvdel av det nittende århundre.” 2011. Thesis, University of Oslo. Accessed March 05, 2021. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-30115 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24302 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24302/1/Solum-Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24302/2/Solum-Master.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

MLA Handbook (7^th Edition):

Solum, Joachim. “"Fra Faldne Kvinder til Dyktige Piger..." : En studie av redningshjem for prostituerte kvinner i andre halvdel av det nittende århundre.” 2011. Web. 05 Mar 2021.

Vancouver:

Solum J. "Fra Faldne Kvinder til Dyktige Piger..." : En studie av redningshjem for prostituerte kvinner i andre halvdel av det nittende århundre. [Internet] [Thesis]. University of Oslo; 2011. [cited 2021 Mar 05]. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-30115 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24302 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24302/1/Solum-Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24302/2/Solum-Master.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Council of Science Editors:

Solum J. "Fra Faldne Kvinder til Dyktige Piger..." : En studie av redningshjem for prostituerte kvinner i andre halvdel av det nittende århundre. [Thesis]. University of Oslo; 2011. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-30115 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24302 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24302/1/Solum-Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24302/2/Solum-Master.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

University of Oslo

16. Schjerpen, Kristine. Real "slusk" og barske karer : solidaritet og maskulinitet blant arbeiderne på vannkraftanlegget Nedre Vinstra 1947-1952.

Degree: 2011, University of Oslo

URL: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-27839 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24299 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24299/1/Masteroppgave_KristinexSchjerpen.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24299/2/Masteroppgave_KristinexSchjerpen.pdf

► Hva kjennetegnet kulturen og identiteten til arbeiderne på vannkraftanlegget Nedre Vinstra i Gudbrandsdalen? I denne oppgaven analyseres spesielt deres solidaritet og maskulinitet. Undersøkelsen er kvalitativ,… (more)

▼ Hva kjennetegnet kulturen og identiteten til arbeiderne på vannkraftanlegget Nedre Vinstra i Gudbrandsdalen? I denne oppgaven analyseres spesielt deres solidaritet og maskulinitet. Undersøkelsen er kvalitativ, og bygger først og fremst på innsamlet intervjumateriale. Arbeidsforholdene og leveforholdene på anlegget ga anleggsarbeiderne et kulturelt særpreg og fikk dem til å utvikle en særegen identitet. Anleggsarbeiderne hadde ulike arbeidsoppgaver. Noen bygde veier, bruer, boligbrakker og verksteder. Andre hadde ansvar for fliskutt til landskapsmerkingen. Men de fleste var fjellsprengere. Arbeidet måtte utføres med enkle boremaskiner, hakke, spade og trillebår. Etter hvert ble noe av dette verktøyet erstattet med trykkluftdrevne bor, kastelastemaskiner og vagger trukket av diesellokomotiver. Til tross for de nye redskapene forble anleggsarbeidet fysisk tungt og risikofylt. Arbeiderne ble ikke beskyttet av lovverket, men var i stor grad ansvarlige for sin egen sikkerhet. På anlegget både arbeidet og bodde arbeiderne sammen. De utviklet et vennskap og et fellesskap med hverandre. Dette kollektivet la vekt på solidaritet – både anleggskarene imellom og i deres forhold til arbeidsgiveren firmaet Høyer-Ellefsen. Fellesskapet garanterte arbeiderne like rettigheter, men stilte også krav til dem. Fellesskapet la spesielt stor vekt på at de skulle være ærlige og rause overfor hverandre. Arbeiderne samlet inn penger til kolleger som ble skadet og til omkomne kollegers familie. Anleggskarene var solidariske med hverandre overfor ledelsen ved å motsatte seg overtid og avslå tilbud om forfremmelse til formenn. En gang la arbeiderne på samtlige av anleggets innslag ned arbeidet for å protestere mot lønna. De som brøt med fellesskapets normer for likhet, risikerte å bli utestengt fra det. Det kunne for eksempel være en anleggskar som ble formann. Anleggsarbeiderne var opptatt av å framstå som skikkelige mannfolk. Dette kom blant annet til uttrykk i deres risikotaking i arbeidet, i deres råbarkede ordbruk, i deres bagatellisering av fysiske smerter og i deres undertrykking av egne følelser. I forkant av anleggets oppstart var bygdefolket i Nord-Fron svært skeptiske til arbeiderne som skulle komme til bygda. Deres fordommer mot anleggsfolk ble imidlertid endret i løpet av anleggsperioden. Dette kan ses i sammenheng med at mange av anleggskarene selv var frøninger, men kan også tolkes som et uttrykk for at de framsto bedre enn sitt rykte. Advisors/Committee Members: Bjarne Hodne.

Subjects/Keywords: VDP::075

Record Details Similar Records Cite « Share

❌

APA · Chicago · MLA · Vancouver · CSE | Export to Zotero / EndNote / Reference Manager

APA (6^th Edition):

Schjerpen, K. (2011). Real "slusk" og barske karer : solidaritet og maskulinitet blant arbeiderne på vannkraftanlegget Nedre Vinstra 1947-1952. (Thesis). University of Oslo. Retrieved from http://urn.nb.no/URN:NBN:no-27839 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24299 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24299/1/Masteroppgave_KristinexSchjerpen.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24299/2/Masteroppgave_KristinexSchjerpen.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Chicago Manual of Style (16^th Edition):

Schjerpen, Kristine. “Real "slusk" og barske karer : solidaritet og maskulinitet blant arbeiderne på vannkraftanlegget Nedre Vinstra 1947-1952.” 2011. Thesis, University of Oslo. Accessed March 05, 2021. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-27839 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24299 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24299/1/Masteroppgave_KristinexSchjerpen.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24299/2/Masteroppgave_KristinexSchjerpen.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

MLA Handbook (7^th Edition):

Schjerpen, Kristine. “Real "slusk" og barske karer : solidaritet og maskulinitet blant arbeiderne på vannkraftanlegget Nedre Vinstra 1947-1952.” 2011. Web. 05 Mar 2021.

Vancouver:

Schjerpen K. Real "slusk" og barske karer : solidaritet og maskulinitet blant arbeiderne på vannkraftanlegget Nedre Vinstra 1947-1952. [Internet] [Thesis]. University of Oslo; 2011. [cited 2021 Mar 05]. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-27839 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24299 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24299/1/Masteroppgave_KristinexSchjerpen.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24299/2/Masteroppgave_KristinexSchjerpen.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Council of Science Editors:

Schjerpen K. Real "slusk" og barske karer : solidaritet og maskulinitet blant arbeiderne på vannkraftanlegget Nedre Vinstra 1947-1952. [Thesis]. University of Oslo; 2011. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-27839 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24299 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24299/1/Masteroppgave_KristinexSchjerpen.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24299/2/Masteroppgave_KristinexSchjerpen.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

University of Oslo

17. Sandset, Tony. Color as matter : narratives of race, ethnicity, and the deployment of color.

Degree: 2012, University of Oslo

URL: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-31490 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24311 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24311/1/Master-Sandset.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24311/2/Master-Sandset.pdf

► This paper has as its postulate that ‘race’, colors and appearances has been emptied of legitimate cultural content, and has been surpassed by a discourse… (more)

▼ This paper has as its postulate that ‘race’, colors and appearances has been emptied of legitimate cultural content, and has been surpassed by a discourse of ‘ethnicity’ and ‘culture’ in regards to how we articulate differences across people. This postulate is worked against using a research question that states that ‘race/color’ in today’s public debate has become drained of legitimate cultural content, yet in the lives of people of mixed ethnic decent color acts as an ‘experience near’ concept that is given on the one hand positive value and on the other hand negative value. The goal is then to chart out some of the historical reasons why ‘race/color’ became illegitimate, and then try to show how in fact ‘race/color’ acts as a sort of ‘social subtext’ that is still in play in the lives of mixed ethnic individuals. This is done by using a document analysis ranging from the UNESCO statement on ‘race’ as it was formulated in 1950 and 1951 as well was analyzing near contemporary documents from the Norwegian Justice Department and The Norwegian Language Council. This is an effort of doing a short ‘genealogical’ analysis of ‘race’ and ‘ethnicity’ in the sense that Foucault used the term ‘genealogy’. From here the paper moves on to contemporary interviews with individuals of mixed ethnic decent in order to chart out how and in which sites color and ‘racialized’ knowledge about ethnicity is played out. It is in this part that the paper looks at the everyday importance of color and ‘race’ as it is played out across various social fields. The paper ends with a conclusion that is tentative, but which never the less makes the claim that ‘race’ to a certain degree and color and appearances matter in everyday discourse. Furthermore it is argued that in the documents analyzed, ‘race’ and ‘ethnicity’ is conflated to such a degree that several paradoxes are born out of the historical conflation between ‘race’ and ‘ethnicity’. These paradoxes makes it hard to conclude that ‘race’ as such is dead, but it is also claimed that ‘race’ has transmuted; both as it appears in the documents analyzed, but also based on the ways it is used in the lives of the people interviewed. As such ‘race’ as it occurs in the material analyzed is better seen as being part of a process of ‘racialization’ which links ‘ethnicty’ to ‘race’ in such a manner that ‘ethnicity’ bespeaks a corporal dimension as well as a cultural. Advisors/Committee Members: Knut Aukrust.

Subjects/Keywords: VDP::075

Record Details Similar Records Cite « Share

❌

APA · Chicago · MLA · Vancouver · CSE | Export to Zotero / EndNote / Reference Manager

APA (6^th Edition):

Sandset, T. (2012). Color as matter : narratives of race, ethnicity, and the deployment of color. (Thesis). University of Oslo. Retrieved from http://urn.nb.no/URN:NBN:no-31490 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24311 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24311/1/Master-Sandset.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24311/2/Master-Sandset.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Chicago Manual of Style (16^th Edition):

Sandset, Tony. “Color as matter : narratives of race, ethnicity, and the deployment of color.” 2012. Thesis, University of Oslo. Accessed March 05, 2021. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-31490 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24311 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24311/1/Master-Sandset.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24311/2/Master-Sandset.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

MLA Handbook (7^th Edition):

Sandset, Tony. “Color as matter : narratives of race, ethnicity, and the deployment of color.” 2012. Web. 05 Mar 2021.

Vancouver:

Sandset T. Color as matter : narratives of race, ethnicity, and the deployment of color. [Internet] [Thesis]. University of Oslo; 2012. [cited 2021 Mar 05]. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-31490 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24311 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24311/1/Master-Sandset.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24311/2/Master-Sandset.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Council of Science Editors:

Sandset T. Color as matter : narratives of race, ethnicity, and the deployment of color. [Thesis]. University of Oslo; 2012. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-31490 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24311 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24311/1/Master-Sandset.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24311/2/Master-Sandset.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

University of Oslo

18. Oskarsen, Karianne. Demokrati - handling, arv og identitet : demokratiformidling ved Eidsvoll 1814.

Degree: 2012, University of Oslo

URL: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-31303 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24315 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24315/1/Oskarsen_Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24315/2/Oskarsen_Master.pdf

► Det er en allmenn oppfatning at historie er viktig, at historie gir røtter og identitet. Dette er et syn som hevdes fra flere hold, både… (more)

Subjects/Keywords: VDP::075

Record Details Similar Records Cite « Share

❌

APA · Chicago · MLA · Vancouver · CSE | Export to Zotero / EndNote / Reference Manager

APA (6^th Edition):

Oskarsen, K. (2012). Demokrati - handling, arv og identitet : demokratiformidling ved Eidsvoll 1814. (Thesis). University of Oslo. Retrieved from http://urn.nb.no/URN:NBN:no-31303 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24315 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24315/1/Oskarsen_Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24315/2/Oskarsen_Master.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Chicago Manual of Style (16^th Edition):

Oskarsen, Karianne. “Demokrati - handling, arv og identitet : demokratiformidling ved Eidsvoll 1814.” 2012. Thesis, University of Oslo. Accessed March 05, 2021. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-31303 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24315 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24315/1/Oskarsen_Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24315/2/Oskarsen_Master.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

MLA Handbook (7^th Edition):

Oskarsen, Karianne. “Demokrati - handling, arv og identitet : demokratiformidling ved Eidsvoll 1814.” 2012. Web. 05 Mar 2021.

Vancouver:

Oskarsen K. Demokrati - handling, arv og identitet : demokratiformidling ved Eidsvoll 1814. [Internet] [Thesis]. University of Oslo; 2012. [cited 2021 Mar 05]. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-31303 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24315 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24315/1/Oskarsen_Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24315/2/Oskarsen_Master.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Council of Science Editors:

Oskarsen K. Demokrati - handling, arv og identitet : demokratiformidling ved Eidsvoll 1814. [Thesis]. University of Oslo; 2012. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-31303 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24315 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24315/1/Oskarsen_Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24315/2/Oskarsen_Master.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

University of Oslo

19. Løwe, Hilde. Åsgårdsreia : en studie av folkelige forestillinger på 1800- og 1900-tallet.

Degree: 2012, University of Oslo

URL: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-33162 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/34253 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34253/1/Lxwe_Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34253/2/Lxwe_Master.pdf

► I dag er jula for mange en høytid med familiekos og hygge, men for bare hundre år siden ble jula ofte forbundet med noe skremmende… (more)

▼ I dag er jula for mange en høytid med familiekos og hygge, men for bare hundre år siden ble jula ofte forbundet med noe skremmende og farlig. Dette var nemlig en tid da det overnaturlige var spesielt aktivt, og en av de mange vetteflokkene som vandret omkring var åsgårdsreia. Her ser jeg nærmere på hvordan ulike opptegnelser i Norsk Folkeminnesamling framstiller åsgårdsreia, for på den måten å få et mer nyansert bilde enn det som oftest kommer fram i faglitteraturen. Jeg har derfor lagt stor vekt på å vise fram materialet. Analysen har jeg delt inn i fire kapitler fordelt på ulike tema. Først tar jeg for meg ulike måter å omtale følget på, og hvordan dette hovedsakelig kan knyttes til bestemte geografiske områder. Her ser jeg også på hvem opptegnelsene mener er med, og med noen ytterst få unntak, er dette bestemte grupper, ikke enkeltskikkelser, og er alt fra levende og døde til ulike overnaturlige vesener. Som unntak figurerer Guro Rysserova og Sigurd svein som navngitte lederskikkelser, der begge er sett som skikkelser fra de norrøne sagaene. I de to neste kapitlene undersøker jeg hva åsgårdsreia blir sagt å gjøre, og dermed hvorfor det oppleves som skremmende. Spesielt fortelles det om bortføringer av både mennesker og dyr, men også hvordan den drikker opp alt ølet, og setter seg fast mellom husene. Mens noen trekk finnes over hele landet, er andre klart begrenset til visse geografiske områder. For eksempel er det kun på Vestlandet at den lokker mennesker med gilde gjenstander, og kaster noen på kjerra. Det viser seg at det som i faglitteraturen ofte oppfattes som sentralt ved åsgårdsreia, slik som dens varslende funksjon, ikke nødvendigvis i samme grad speiles i materialet mitt. Fordi mennesker vanligvis finner måter å beskytte seg mot truende krefter, undersøker jeg i kapittel 5 hvordan dette forholder seg til åsgårdsreia. Rådene kunne ha både en kristen og en folkelig opprinnelse, og spesielt korsbruk og stål framheves. Det som kommer fram i opptegnelsene er hvordan åsgårdsreias besøk på gårdene sjelden er en tilfeldighet. Som oftest har den som utsettes for åsgårdsreia brutt en eller annen samfunnsnorm, enten det gjelder oppførsel, arbeid utført på feil tidspunkt, manglende arbeid eller andre handlinger. Ikke overraskende framstår åsgårdsreia nettopp som en grenseskikkelse, og i folketroen har slike ofte en rolle som voktere av normer slik at ingen bryter dem. I slike tilfeller straffer de hardt. Det er også tydelig at åsgårdsreia har vært et vettefølge mange opp gjennom historien faktisk har fryktet. Selv om det selvfølgelig fantes skeptikere og ikke-troende, var åsgårdsreia noe mange virkelige trodde at kunne lage problemer for dem på en eller annen måte. Advisors/Committee Members: Anne Eriksen.

Subjects/Keywords: VDP::075

Record Details Similar Records Cite « Share

❌

APA · Chicago · MLA · Vancouver · CSE | Export to Zotero / EndNote / Reference Manager

APA (6^th Edition):

Løwe, H. (2012). Åsgårdsreia : en studie av folkelige forestillinger på 1800- og 1900-tallet. (Thesis). University of Oslo. Retrieved from http://urn.nb.no/URN:NBN:no-33162 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/34253 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34253/1/Lxwe_Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34253/2/Lxwe_Master.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Chicago Manual of Style (16^th Edition):

Løwe, Hilde. “Åsgårdsreia : en studie av folkelige forestillinger på 1800- og 1900-tallet.” 2012. Thesis, University of Oslo. Accessed March 05, 2021. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-33162 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/34253 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34253/1/Lxwe_Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34253/2/Lxwe_Master.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

MLA Handbook (7^th Edition):

Løwe, Hilde. “Åsgårdsreia : en studie av folkelige forestillinger på 1800- og 1900-tallet.” 2012. Web. 05 Mar 2021.

Vancouver:

Løwe H. Åsgårdsreia : en studie av folkelige forestillinger på 1800- og 1900-tallet. [Internet] [Thesis]. University of Oslo; 2012. [cited 2021 Mar 05]. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-33162 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/34253 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34253/1/Lxwe_Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34253/2/Lxwe_Master.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Council of Science Editors:

Løwe H. Åsgårdsreia : en studie av folkelige forestillinger på 1800- og 1900-tallet. [Thesis]. University of Oslo; 2012. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-33162 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/34253 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34253/1/Lxwe_Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34253/2/Lxwe_Master.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

University of Oslo

20. Luna-Ruud, Linda. Vi som går kjøkkenveien : en smak av det flerkulturelle kjøkken på Romsås.

Degree: 2012, University of Oslo

URL: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-30933 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24306 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24306/1/Luna-RuudxMasteroppgave.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24306/2/Luna-RuudxMasteroppgave.pdf

► Temaet i denne undersøkelsen er det flerkulturelle kjøkken. Undersøkelsen er basert på feltarbeid gjort på Romsås i Oslo. Romsås ligger i Groruddalen og kjennetegnes av… (more)

▼ Temaet i denne undersøkelsen er det flerkulturelle kjøkken. Undersøkelsen er basert på feltarbeid gjort på Romsås i Oslo. Romsås ligger i Groruddalen og kjennetegnes av et konglomerat av kulturer som sammen utgjør en del av det flerkulturelle Norge. Kjøkkenet kan forstås som en kulturell møteplass der mat og gjenstander, her forstått som pyntegjenstander og redskaper, inngår i en kompleks, kulturell produksjon. Feltarbeidet ble gjennomført i 2009/2010, og er basert på deltakende observasjon i familier med innvandrer- og interkulturell bakgrunn. I analysen tolker jeg både gjenstander på kjøkkenet og mat som en del av den komplekse praksisen med å opprettholde identitet, kulturelle normer, verdier og tradisjoner i en flerkulturell kontekst. I studiet av matproduksjon og matkonsum kartlegges sosiale, religiøse og kulturelle praksiser. Disse praksisene er viktige i opprettholdelse og overføring av kulturell identitet. De er også viktige i dannelsen av en ny flerkulturell identitet. Mens kokebøker topper salgslistene viser mine funn at den flerkulturelle matlagingen oftest skjer uten oppskrifter. Sansene er viktig når det skal lages tradisjonell mat, ikke minst krever det tid og kunnskaper om råvarer og metode. Denne kunnskapen har ofte blitt inkorporert og ervervet gjennom praksis og tradert fra kvinnelige rollemodeller. Å ”stille” ut ulike gjenstander på kjøkkenet, er en måte å signalisere sin flerkulturelle identitet på. Tause objekter eller suvenirer kompletteres gjennom fortelling, og har stor symbolsk verdi for eieren. I denne undersøkelsen har også maten også symbolsk verdi som minner. Maten viser seg å ha et stort nedslagsfelt fordi den har sansemessige egenskaper som berører menneskers følelser. I seg selv er matlaging en kulturell praksis som muliggjør opprettholdelsen av egen kultur. Denne oppgaven er et bidrag til prosjektet ”Pandoras håp”, som er en del av Groruddalssatsingen. Advisors/Committee Members: Liv Emma Thorsen.

Subjects/Keywords: VDP::075

Record Details Similar Records Cite « Share

❌

APA · Chicago · MLA · Vancouver · CSE | Export to Zotero / EndNote / Reference Manager

APA (6^th Edition):

Luna-Ruud, L. (2012). Vi som går kjøkkenveien : en smak av det flerkulturelle kjøkken på Romsås. (Thesis). University of Oslo. Retrieved from http://urn.nb.no/URN:NBN:no-30933 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24306 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24306/1/Luna-RuudxMasteroppgave.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24306/2/Luna-RuudxMasteroppgave.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Chicago Manual of Style (16^th Edition):

Luna-Ruud, Linda. “Vi som går kjøkkenveien : en smak av det flerkulturelle kjøkken på Romsås.” 2012. Thesis, University of Oslo. Accessed March 05, 2021. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-30933 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24306 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24306/1/Luna-RuudxMasteroppgave.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24306/2/Luna-RuudxMasteroppgave.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

MLA Handbook (7^th Edition):

Luna-Ruud, Linda. “Vi som går kjøkkenveien : en smak av det flerkulturelle kjøkken på Romsås.” 2012. Web. 05 Mar 2021.

Vancouver:

Luna-Ruud L. Vi som går kjøkkenveien : en smak av det flerkulturelle kjøkken på Romsås. [Internet] [Thesis]. University of Oslo; 2012. [cited 2021 Mar 05]. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-30933 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24306 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24306/1/Luna-RuudxMasteroppgave.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24306/2/Luna-RuudxMasteroppgave.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Council of Science Editors:

Luna-Ruud L. Vi som går kjøkkenveien : en smak av det flerkulturelle kjøkken på Romsås. [Thesis]. University of Oslo; 2012. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-30933 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24306 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24306/1/Luna-RuudxMasteroppgave.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24306/2/Luna-RuudxMasteroppgave.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

University of Oslo

21. Nicolaisen, Marie. Den nakne, naturbarnet og krigaren : indianaren i Edward Sheriff Curtis' The North American Indian.

Degree: 2012, University of Oslo

URL: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-31737 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24314 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24314/1/Nicolaisen-Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24314/2/Nicolaisen-Master.pdf

► Edward Sheriff Curtis sine indianarfotografi er i dag velkjente. Fotografi som The Vanishing Race og An Oasis in the Badlands er kjente bilete som for… (more)

▼ Edward Sheriff Curtis sine indianarfotografi er i dag velkjente. Fotografi som The Vanishing Race og An Oasis in the Badlands er kjente bilete som for mange er sjølve bilete på den nordamerikanske indianaren. I det analytiske arbeidet i denne masteroppgåva tek eg for meg det tekstlege og fotografiske arbeidet frå Curtis sitt majestetiske verk The North American Indian. Igjennom fokus på indianargruppene Apache, Navaho og Sioux ynskjer eg å sjå på kva førestillingar om indianaren som Curtis formidlar i det teksteleg og visuelt materiale sitt. Det analytiske arbeidet er lagt fram i tri analysekapittel som kvart er knytt til kvar av dei tri indianargruppene. Tematikken for desse analysekapitela har eg kome fram til igjennom ein nærlesingsstrategi der samanhengen mellom det tekstlege og det fotografiske materiale har vore sentral. Apacheindianarane er studert i fyrste analysekapittel der fokuset har vore på korleis Curtis formidlar indianarane sitt primitive levesett blant anna igjennom fokus på nakenskap. Navahoindianarane vart omhandla i det andre analysekapittelet og her har eg sett på korleis Curtis set indianarane i samanheng med dei naturlige omgjevnadane. I det avsluttande analysekapittelet var fokuset på siouxindianarane. I dette kapittelet har eg særlig sett på korleis ein krigersk indianarfigur skrir fram i materiale og set denne figuren i samanheng med Curtis sin ide om ”tha vanishing race.” Ideen om at indianarane ikkje kan overleve om dei skal halde fast på sitt tradisjonelle levesett. Om dei ikkje vert assimilert inn i den vestlege verda kjem dei til å døy ut. Denne tankegangen var eit viktig premiss for heile Curtis sitt prosjekt og tankegangen set han samtidig i samanheng med europeiske innsamlingsprosjekt ein fann i den tidlige folkloristikken. Ein vesentleg del av det analytiske arbeidet har vore å sett på kva premiss som ligg til grunn for Curtis si forståing og hans tekstlege og fotografiske uttrykk. Dette er i stor grad knytt til eldre filosofisk tankegods og tekstlege og visuelle framstillingar av indianarar, men også meir konkrete historiske hendingar og andre meir samtidige kulturelle framstillingar. Med den teoretiske innfallsvinkelen til oppgåva, knytt til dikotomien mellom det moderne og det tradisjonelle, framstillinga av den andre og folkloristane Rickard Bauman og Charles L. Briggs sin fokus på tradisjon og språket si makt har eg også prøva å vist korleis The North American Indian prosjektet kan sjåast i samanheng med heile den moderne tenkinga. Advisors/Committee Members: Kyrre Kverndokk.

Subjects/Keywords: VDP::075

Record Details Similar Records Cite « Share

❌

APA · Chicago · MLA · Vancouver · CSE | Export to Zotero / EndNote / Reference Manager

APA (6^th Edition):

Nicolaisen, M. (2012). Den nakne, naturbarnet og krigaren : indianaren i Edward Sheriff Curtis' The North American Indian. (Thesis). University of Oslo. Retrieved from http://urn.nb.no/URN:NBN:no-31737 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24314 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24314/1/Nicolaisen-Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24314/2/Nicolaisen-Master.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Chicago Manual of Style (16^th Edition):

Nicolaisen, Marie. “Den nakne, naturbarnet og krigaren : indianaren i Edward Sheriff Curtis' The North American Indian.” 2012. Thesis, University of Oslo. Accessed March 05, 2021. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-31737 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24314 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24314/1/Nicolaisen-Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24314/2/Nicolaisen-Master.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

MLA Handbook (7^th Edition):

Nicolaisen, Marie. “Den nakne, naturbarnet og krigaren : indianaren i Edward Sheriff Curtis' The North American Indian.” 2012. Web. 05 Mar 2021.

Vancouver:

Nicolaisen M. Den nakne, naturbarnet og krigaren : indianaren i Edward Sheriff Curtis' The North American Indian. [Internet] [Thesis]. University of Oslo; 2012. [cited 2021 Mar 05]. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-31737 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24314 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24314/1/Nicolaisen-Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24314/2/Nicolaisen-Master.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Council of Science Editors:

Nicolaisen M. Den nakne, naturbarnet og krigaren : indianaren i Edward Sheriff Curtis' The North American Indian. [Thesis]. University of Oslo; 2012. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-31737 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24314 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24314/1/Nicolaisen-Master.pdf ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24314/2/Nicolaisen-Master.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

University of Oslo

22. Strindberg, Lisa Kristin. Norsk brytningstid på lerretet : mellomkrigstidens konflikter sett gjennom tre filmer av Tancred Ibsen : film, fortellinger og tradisjon.

Degree: 2011, University of Oslo

URL: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-27702 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24297 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24297/1/Masteroppga_Strindberg.pdf

► Denne Masteroppgaven i kulturhistorie diskuterer hvordan tre filmer av Tancred Ibsen reflekterer konfliktlinjene i sin samtid og argumenterer for at Tancred Ibsens bruk av tradisjon… (more)

▼ Denne Masteroppgaven i kulturhistorie diskuterer hvordan tre filmer av Tancred Ibsen reflekterer konfliktlinjene i sin samtid og argumenterer for at Tancred Ibsens bruk av tradisjon og hans valg av disiplinering av noen sosiale avvik i de tre filmene bidro til å påvirke kulturprosessen i denne samtiden. Oppgaven argumenterer også for å se filmkunstneren Tancred Ibsen som bruker og fornyer av tradisjonen gjennom sin funksjon som forteller. En beskrivelse av noen sentrale linjer i Ibsens samtid vil illustrere filmenes politiske og kulturelle kontekst. En rød vind blåste gjennom arbeiderbevegelsen etter første verdenskrig. Revolusjonen i Russland skulle feie vekk både religionens og borgerskapets undertrykkelse av den voksende nye klasse, arbeiderne. Kampretorikken dominerte den offentlige debatten. Norsk landskap var plaget av bølgende konjunkturer og skiftende regjeringer som forårsaket massekonkurser i sta tro på en liberal markedspolitikk og kronekurs knyttet til gull. Inn i dette landskapet, i det verste året av alle, i 1931, da den økonomiske stormen fra New York hadde nådd Norges kyst og druknet streik som våpen i klassekampen, åpnet Circus Varieté for den første norske spillefilmen med tale, Den store barnedåpen. Den store barnedåpen var den første norske filmen som hentet handling fra norsk industriarbeidermiljø og gråbeingårdene på Oslos østkant, men først og fremst en problematisk konflikt mellom konservativ kristendom og arbeiderne. Konflikten er en avlegger av den lange og vedvarende teologisk striden som ble omtalt som ”kirkestriden”. Oppgaven drøfter hvordan filmen tar stilling i denne striden. I 1937 kom Fant, et melodrama om en bofast jente som roter seg bort i en sjarmerende skurk av en sjøfant på Sørlandet. Synet på sjøfanter, eller ”de reisende” hadde kommet tydelig negativt fram i debatten før steriliseringsloven ble vedtatt tre år tidligere. Mange hadde argumentert for at loven burde åpne for tvangssterilisering av de reisende. En annen hending som problematiserte de reisende var det som ble kalt kriseforliket i norsk politikk: Arbeiderpartiet la vekk ideen om revolusjon og dannet regjering med støtte fra Bondepartiet i 1935. Slagord etter dette vendepunktet var blant annet nasjonale integrasjon og regulering. De reisende falt utenfor denne rammen av nasjonal enhet som skulle løfte landet fordi de ikke lot seg integrere. Oppgaven drøfter Fant i lys av disse holdningene. I 1939, i skyggen av tysk og italiensk fascisme og krigshandlinger, presenterte Tancred Ibsen, med sin stjerneskuespiller Alfred Maurstad, en Robin Hood lignende fortelling i filmen Gjest Baardsen. Filmens handling foregår i samtiden til den historiske Gjest Baardsen. Men oppgaven drøfter muligheten for at filmen allikevel får en betydning i sin samtid. Det gjøres ved å lese historien om den opprørske Gjest som til slutt valgte samarbeidslinjen, som en allegori på Arbeiderpartiets utvikling fra det var et revolusjonært parti i 1919-1923 til det inngikk et kriseforlik som innebar et samarbeide med det borgerlige Bondepartiet, og… Advisors/Committee Members: Knut Hermundstad Aukrust.

Subjects/Keywords: VDP::075

Record Details Similar Records Cite « Share

❌

APA · Chicago · MLA · Vancouver · CSE | Export to Zotero / EndNote / Reference Manager

APA (6^th Edition):

Strindberg, L. K. (2011). Norsk brytningstid på lerretet : mellomkrigstidens konflikter sett gjennom tre filmer av Tancred Ibsen : film, fortellinger og tradisjon. (Thesis). University of Oslo. Retrieved from http://urn.nb.no/URN:NBN:no-27702 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24297 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24297/1/Masteroppga_Strindberg.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Chicago Manual of Style (16^th Edition):

Strindberg, Lisa Kristin. “Norsk brytningstid på lerretet : mellomkrigstidens konflikter sett gjennom tre filmer av Tancred Ibsen : film, fortellinger og tradisjon.” 2011. Thesis, University of Oslo. Accessed March 05, 2021. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-27702 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24297 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24297/1/Masteroppga_Strindberg.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

MLA Handbook (7^th Edition):

Strindberg, Lisa Kristin. “Norsk brytningstid på lerretet : mellomkrigstidens konflikter sett gjennom tre filmer av Tancred Ibsen : film, fortellinger og tradisjon.” 2011. Web. 05 Mar 2021.

Vancouver:

Strindberg LK. Norsk brytningstid på lerretet : mellomkrigstidens konflikter sett gjennom tre filmer av Tancred Ibsen : film, fortellinger og tradisjon. [Internet] [Thesis]. University of Oslo; 2011. [cited 2021 Mar 05]. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-27702 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24297 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24297/1/Masteroppga_Strindberg.pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Council of Science Editors:

Strindberg LK. Norsk brytningstid på lerretet : mellomkrigstidens konflikter sett gjennom tre filmer av Tancred Ibsen : film, fortellinger og tradisjon. [Thesis]. University of Oslo; 2011. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-27702 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24297 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24297/1/Masteroppga_Strindberg.pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

University of Oslo

23. Christensen, Camilla. Og skogen gav os eventyret : møter mellom ånd, natur og folketro i Theodor Kittelsens kunst.

Degree: 2011, University of Oslo

URL: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-27950 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24298 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24298/4/Master.xCamilla.xNyttxdokument..pdf

► Hvilke elementer tillegges betydning under utformingen av en nasjonal identitet og symbolikk? I Norge er det spesielt den norske naturen, eventyrene, trollene og folketradisjonene som… (more)

▼ Hvilke elementer tillegges betydning under utformingen av en nasjonal identitet og symbolikk? I Norge er det spesielt den norske naturen, eventyrene, trollene og folketradisjonene som har blitt fremhevet som landets kulturhistoriske arv. På 1800-tallet ble disse komponentene innbefattet i et kulturelt, politisk og kunstnerisk program som tok sikte på å bygge Norge som en særegen, selvstendig nasjon. I denne forbindelse ble spesielt Theodor Kittelsen en viktig aktør; i sin anvendelse av norsk natur og det norske folkeminnet i sin kunst bidrog han til å forme en kollektiv, nasjonal symbolikk. I denne oppgaven har jeg foretatt et dypdykk i Kittelsens kunst, og undersøkt hva Kittelsen som kunstner representerer i den norske nasjonalkulturen. Først og fremst har jeg da konsentrert meg om hans anvendelse av den norske folketroen, og norsk natur. Kittelsen forbinder vi spesielt med eventyrillustrasjonene, og sin forbindelse med Asbjørnsen og Moe, men også sagnene har en stor plass i hans kunstneriske produksjon. Gjennom sin anvendelse av disse fortellingene skaper Kittelsen en dialog mellom det traderte folkeminnet, og de nyromantiske strømninger som pågikk under hans virke. Denne kunstneriske bevegelsen forfektet et økt fokus på enkeltmenneskets indre sjeleliv, og på det mystiske og hemmelighetsfulle ved naturen. Ved sammensmelte disse karakteristikkene med særnorske elementer som huldrefolk, troll, fjell og skoger skaper han en økt aktualitet og forståelse rundt den symbolikk som disse komponentene representerer. Kittelsens landskap er vakre, men de skildrer også en sfære som også kan være både farlig og uberegnelig, et aspekt som er i tråd med den naturoppfattelsen som rådet hos folk flest. I hans bilder og tekster finner vi et samspill mellom landskap og folketro, mellom det kollektive minnet og den individuelle erfaringen. Eventyrene og sagnene representerer en forbindelse til hvordan fortidens mennesker har forstått og bearbeidet sin virkelighet. Kittelsen erkjenner dette aspektet og formidler gjennom sin kunst at individets indre opplevelser av livet på lik linje med elitens historiske fremstillinger, var i stand til å fortelle historien om Norge. Gjennom sin beskjeftigelse med den norske folketradisjonen viderefører Kittelsen en tematisering av den menneskelige virkelighetsforståelsens vilkår. Slik jeg oppfatter det løsriver han således sine bilder fra å være bundet til et spesifikt tidsrom. Det nasjonale transformeres i hans univers til individuelle anliggende, til noe som berører menneskers primære følelsesliv uavhengig av århundrer og nasjoner. Med denne oppgaven ønsker jeg å kaste lys over dette aspektet, og følgelig bidra til en økt aktualitet og gyldighet rundt Kittelsens kunst. Advisors/Committee Members: Anne Eriksen.

Subjects/Keywords: VDP::075

Record Details Similar Records Cite « Share

❌

APA · Chicago · MLA · Vancouver · CSE | Export to Zotero / EndNote / Reference Manager

APA (6^th Edition):

Christensen, C. (2011). Og skogen gav os eventyret : møter mellom ånd, natur og folketro i Theodor Kittelsens kunst. (Thesis). University of Oslo. Retrieved from http://urn.nb.no/URN:NBN:no-27950 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24298 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24298/4/Master.xCamilla.xNyttxdokument..pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Chicago Manual of Style (16^th Edition):

Christensen, Camilla. “Og skogen gav os eventyret : møter mellom ånd, natur og folketro i Theodor Kittelsens kunst.” 2011. Thesis, University of Oslo. Accessed March 05, 2021. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-27950 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24298 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24298/4/Master.xCamilla.xNyttxdokument..pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

MLA Handbook (7^th Edition):

Christensen, Camilla. “Og skogen gav os eventyret : møter mellom ånd, natur og folketro i Theodor Kittelsens kunst.” 2011. Web. 05 Mar 2021.

Vancouver:

Christensen C. Og skogen gav os eventyret : møter mellom ånd, natur og folketro i Theodor Kittelsens kunst. [Internet] [Thesis]. University of Oslo; 2011. [cited 2021 Mar 05]. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-27950 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24298 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24298/4/Master.xCamilla.xNyttxdokument..pdf.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Council of Science Editors:

Christensen C. Og skogen gav os eventyret : møter mellom ånd, natur og folketro i Theodor Kittelsens kunst. [Thesis]. University of Oslo; 2011. Available from: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-27950 ; https://www.duo.uio.no/handle/10852/24298 ; Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/24298/4/Master.xCamilla.xNyttxdokument..pdf

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Universitat Politècnica de Catalunya

24. Garcia Fuentes, Josep M. (Josep Maria). La construcció del Montserrat modern = The construction of the modern Montserrat.

Degree: Departament de Composició Arquitectònica, 2012, Universitat Politècnica de Catalunya

URL: http://hdl.handle.net/10803/127349

► This PhD Dissertation studies the process of construction of the modern Montserrat after the Napoleonic destruction of the old shrine-monastery and its disendowment in 1836,… (more)

▼ This PhD Dissertation studies the process of construction of the modern Montserrat after the Napoleonic destruction of the old shrine-monastery and its disendowment in 1836, and shows how this process was not the reconstruction or restoration of the old destroyed monastery but the construction, or the "invention", of a new one. This process was initiated in 1844 when the shrine was reopened and was developed until the first half of the 20th century in parallel to the definition of the contemporary Catalonia and Spain. Therefore, and understanding the modern Montserrat is the result of the complex interaction between all the agents who are implied in its construction process, the dissertation addresses in eighteenth chapters the main themes and the individuals and groups who intervened in it. These eighteen chapters are in turn structured into five groups according to the major alterations in the equilibrium of influences between the agents involved in the process at each moment. The first group of chapters specify the ¿architectural, political and social- problems of the first works, as well as the decisive intervention of Victor Balaguer and his attempt to define a Montserrat symbol "for all" within the wide national and federal symbolic universe he created; an interpretation based on the romantic approach to the mountain defined in good part during Humboldt's visit in 1800. Balaguer's intervention was centered in the valuation of gothic architecture and in the first attempts to define an architectural project; but it was frustrated with the end of the reign of Amadeo I, and the federal dream. It was then when was defined the first culture of the catalanism, and when the "group of Vic" take a step and alter, with their "patriotic-religious campaigns", Balaguer's symbolic construction to their own advantage, what carried out the definition and valuation of Romanesque architecture, as well as the definitive popularization of the mountain. The second group of chapters, then, studies the intense symbolic construction of the mountain that takes place during the end of the 19th century as the consequence of the tensions generated by the campaigns of the "group of Vic". The construction of the rack-and-pinion railway, the rosary monuments, the panorama in the Exposition of 1888, the architecture of Gaudi and others, or the popular reproductions of the mountain, are some of the cases analyzed. The architectural consequences that this symbolic construction had over the construction process are analyzed in the third group of chapters that culminates with the general project defined by Puig i Cadafalch. That incorporates the unique mountain as an element of project and it goes well beyond the dilemma on styles. But despite the construction of this project was initiated, it was never completed due to the Spanish Civil War. The fourth group of chapters is only one chapter that makes a brief digression on Montserrat and the Western modern cultural construction of the mountain together with its relation with the 18th, 19th, and… Advisors/Committee Members: [email protected] (authoremail), false (authoremailshow), Rovira, Josep M. (Josep Maria Rovira Gimeno) (director), true (authorsendemail).

Subjects/Keywords: 72

Record Details Similar Records Cite « Share

❌

APA · Chicago · MLA · Vancouver · CSE | Export to Zotero / EndNote / Reference Manager

APA (6^th Edition):

Garcia Fuentes, J. M. (. M. (2012). La construcció del Montserrat modern = The construction of the modern Montserrat. (Thesis). Universitat Politècnica de Catalunya. Retrieved from http://hdl.handle.net/10803/127349

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Chicago Manual of Style (16^th Edition):

Garcia Fuentes, Josep M (Josep Maria). “La construcció del Montserrat modern = The construction of the modern Montserrat.” 2012. Thesis, Universitat Politècnica de Catalunya. Accessed March 05, 2021. http://hdl.handle.net/10803/127349.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

MLA Handbook (7^th Edition):

Garcia Fuentes, Josep M (Josep Maria). “La construcció del Montserrat modern = The construction of the modern Montserrat.” 2012. Web. 05 Mar 2021.

Vancouver:

Garcia Fuentes JM(M. La construcció del Montserrat modern = The construction of the modern Montserrat. [Internet] [Thesis]. Universitat Politècnica de Catalunya; 2012. [cited 2021 Mar 05]. Available from: http://hdl.handle.net/10803/127349.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Council of Science Editors:

Garcia Fuentes JM(M. La construcció del Montserrat modern = The construction of the modern Montserrat. [Thesis]. Universitat Politècnica de Catalunya; 2012. Available from: http://hdl.handle.net/10803/127349

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Universitat Politècnica de Catalunya

25. Almagor, Shlomi. Los espacios del sentir : el Kiasma como modelo de percepción espacial.

Degree: Departament de Projectes Arquitectònics, 2016, Universitat Politècnica de Catalunya

URL: http://hdl.handle.net/10803/381269

► Desde el inicio de la era agrícola hace casi 10 mil años y hasta nuestros tiempos, los procesos de cambio e innovación en casi todos… (more)

▼ Desde el inicio de la era agrícola hace casi 10 mil años y hasta nuestros tiempos, los procesos de cambio e innovación en casi todos los aspectos de la vida humana se han ido acelerando constantemente. Ya desde los principios del siglo XXI más de la mitad de la humanidad vive en mega-ciudades en un entorno mayoritariamente creado por el hombre .A pesar de los cambios abrumadores de los últimos siglos, seguimos con la misma anatomía y muchos de los instintos de nuestros antecesores; nuestro cuerpo continúa poseyendo los mismos mecanismos que sirvieron a los cazadores-recolectores para sobrevivir hace decenas de miles de años. Pertenecemos a un sistema global y continuo de fenómenos naturales. Nacemos en este mundo con la capacidad de detectar, a través de casi cada centímetro de nuestro cuerpo, los mínimos cambios que nos rodean; podemos captar -no solo a través de nuestros ojos y nuestra mente-, sino también a través de los músculos y oídos, el olfato y la piel, el entorno en el que habitamos y donde nos movemos. Aun así, es fácil imaginar que la mayoría de estos mecanismos están erosionados, acallados o ahogados por la vida actual. Los materiales sintéticos, las sustancias no naturales, la luz y el clima artificiales, forman parte de nuestra rutina diaria. El ser humano -residente de las grandes urbes del siglo XXI-, se ve apartado paulatinamente de sus 'vivencias corporales'. Este alejamiento de la 'experiencia humana' -debido a un proceso de siglos-, es el resultado del desarrollo de tecnologías y grandes transformaciones en el contexto físico, las cuales han originado cambios culturales y sociales de todo tipo. Muchos de los nuevos avances tecnológicos (y consecuentes cambios culturales) tienden a apartarnos de la realidad del 'aquí' y el 'ahora', y los resultados de estos hechos se ven reflejados, por ejemplo, en la pérdida de habilidades sociales y hasta en ciertos cambios cognitivos a nivel evolutivo . Según diferentes autores citados en la tesis, la arquitectura puede formar parte de los procesos que nos siguen alejando y desconectando de las existencias naturales, o bien conducirnos a lo contrario, ya que atesora un potencial para crear un entorno en el cual se pueden reactivar nuestros mecanismos reprimidos. La arquitectura puede devolvernos a los fenómenos naturales y reconducirnos a ' la experiencia humana', que se desgasta y se disminuye significativamente en la cultura contemporánea. El texto reflexiona sobre la relación entre el cuerpo y el espacio construido; su objetivo fundamental es destacar las grandes posibilidades que ofrece un espacio intencionadamente pensado para ser percibido. Para no quedarnos en el marco teórico , optamos por emplear un caso de estudio. Este hecho también ha sido indispensable ya que el argumento fundamental de la tesis es que la arquitectura hay que experimentarla en persona. El edificio elegido ha sido el museo Kiasma de Steven Holl. De acuerdo con la hipótesis del trabajo, se trata de un edificio relativamente nuevo, hecho con materiales y técnicas de finales del siglo… Advisors/Committee Members: [email protected] (authoremail), false (authoremailshow), Ramos Abengózar, José António (director), Saura i Carulla, Magda (codirector), true (authorsendemail).

Subjects/Keywords: 72

Record Details Similar Records Cite « Share

❌

APA · Chicago · MLA · Vancouver · CSE | Export to Zotero / EndNote / Reference Manager

APA (6^th Edition):

Almagor, S. (2016). Los espacios del sentir : el Kiasma como modelo de percepción espacial. (Thesis). Universitat Politècnica de Catalunya. Retrieved from http://hdl.handle.net/10803/381269

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Chicago Manual of Style (16^th Edition):

Almagor, Shlomi. “Los espacios del sentir : el Kiasma como modelo de percepción espacial.” 2016. Thesis, Universitat Politècnica de Catalunya. Accessed March 05, 2021. http://hdl.handle.net/10803/381269.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

MLA Handbook (7^th Edition):

Almagor, Shlomi. “Los espacios del sentir : el Kiasma como modelo de percepción espacial.” 2016. Web. 05 Mar 2021.

Vancouver:

Almagor S. Los espacios del sentir : el Kiasma como modelo de percepción espacial. [Internet] [Thesis]. Universitat Politècnica de Catalunya; 2016. [cited 2021 Mar 05]. Available from: http://hdl.handle.net/10803/381269.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Council of Science Editors:

Almagor S. Los espacios del sentir : el Kiasma como modelo de percepción espacial. [Thesis]. Universitat Politècnica de Catalunya; 2016. Available from: http://hdl.handle.net/10803/381269

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Universitat Politècnica de Catalunya

26. Altés Arlandis, Alberto. Delaying the image : towards an aesthetics of encounter.

Degree: Departament d'Expressió Gràfica Arquitectònica I, 2016, Universitat Politècnica de Catalunya

URL: http://hdl.handle.net/10803/381270

► Esta tesis - parte de una trayectoria orientada a la obtención del grado de doctor (un devenir 'philosophi doctor:o PhD) - se ha construido y… (more)

▼ Esta tesis - parte de una trayectoria orientada a la obtención del grado de doctor (un devenir 'philosophi doctor:o PhD) - se ha construido y afrontado como una situación filosófica, siempre un encuentro entre términos ajenos entre sí. En este caso, a través de la exploración de las relaciones de espacio, cine y política, se hacen posibles múltiples encuentros de este tipo, que emergen y nos conducen a lo largo y ancho de lugares, películas y arquitecturas, con el fin de discutir las maneras en las que la arquitectura y otras prácticas espaciales piensan, imaginan y producen los mundos que habitamos y los diversos modos en los que podemos habitarlos juntos. En marcado contraste con las aproximaciones más usuales a las relaciones entre cine y arquitectura -caracterizadas generalmente por enfoques centrados en aspectos formales y técnicas compositivas- la tesis se acerca al cine como forma capaz de pensar, y como aparato de crítica espacial capaz de activar un tiempo y un lugar de encuentro: un espacio y un tiempo en el que encontrarse con la realidad a una cierta distancia con respecto a la que nos separa de nuestro devenir cotidiano. El cine es entonces un encuentro con la alteridad, con el otro, y permite pensar en y a través de la distancia que separa al espectador de la pantalla y de los espacios y realidades que se presentan en ella. El cine es capaz de producir este encuentro gracias a su forma. Una forma capaz de pensar. A través de su pensar, el cine puede cambiar las maneras en que concebimos territorios y lugares; y puede cambiar las formas en las que concebimos la arquitectura, ayudándonos a pasar de entenderla como una disciplina o entidad a verla como una acción o un verbo:'arquitecturar'. El cine puede contribuir a recuperar el ímpetu crítico, social, político y utópico tan necesario en nuestro 'movimiento' hacia el establecimiento de lo común. La filosofía, según Badiou, tiene tres tareas principales en relación con las situaciones:primero, debe ayudarnos a clarificar las decisiones principales de nuestro pensar; segundo,debe ayudarnos a clarificar la distancia entre ese pensamiento (verdades como creación) y el poder;y tercero,debe ayudarnos a clarificar la importancia de la excepción, la ruptura, el acontecimiento. Elección, distancia, excepción. Podría encontrarse en esa secuencia también una relación con las tres partes de esta investigación; la primera parte se centra en la elección: una arqueología del presente que nos obliga a escoger con el fin de aproximarnos a lo que llamaré 'disenso pragmático'; una segunda parte que trata de distancias: un viaje fílmico,espacial y afectivo en el que tomamos distancia sobre ese presente para encontrarnos con la realidad, a través de la exploración y el desarrollo de una 'estética del encuentro'; y una tercera parte que se ocupa de la excepción,una exploración de imágenes y espacios otros y otras, alternativas y acontecimientos en la concepción, pensamiento y producción de espacios e imágenes, una travesía a través de estas excepciones que se convertirá en una… Advisors/Committee Members: [email protected] (authoremail), false (authoremailshow), Millán Gómez, Antonio (director), Gromark, Sten (codirector), true (authorsendemail).

Subjects/Keywords: 72

Record Details Similar Records Cite « Share

❌

APA · Chicago · MLA · Vancouver · CSE | Export to Zotero / EndNote / Reference Manager

APA (6^th Edition):

Altés Arlandis, A. (2016). Delaying the image : towards an aesthetics of encounter. (Thesis). Universitat Politècnica de Catalunya. Retrieved from http://hdl.handle.net/10803/381270

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Chicago Manual of Style (16^th Edition):

Altés Arlandis, Alberto. “Delaying the image : towards an aesthetics of encounter.” 2016. Thesis, Universitat Politècnica de Catalunya. Accessed March 05, 2021. http://hdl.handle.net/10803/381270.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

MLA Handbook (7^th Edition):

Altés Arlandis, Alberto. “Delaying the image : towards an aesthetics of encounter.” 2016. Web. 05 Mar 2021.

Vancouver:

Altés Arlandis A. Delaying the image : towards an aesthetics of encounter. [Internet] [Thesis]. Universitat Politècnica de Catalunya; 2016. [cited 2021 Mar 05]. Available from: http://hdl.handle.net/10803/381270.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Council of Science Editors:

Altés Arlandis A. Delaying the image : towards an aesthetics of encounter. [Thesis]. Universitat Politècnica de Catalunya; 2016. Available from: http://hdl.handle.net/10803/381270

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Universitat Politècnica de Catalunya

27. Pujol Soler, Carolina. L'Obra de Xavier Turull i Ventosa: l'arquitecte oblidat..

Degree: Departament d'Expressió Gràfica Arquitectònica I, 2012, Universitat Politècnica de Catalunya

URL: http://hdl.handle.net/10803/96121

► There was an overshadowing effect of great modernist and nineteenth-century and rationalist architects in the same way as other important architects of our history have… (more)

▼ There was an overshadowing effect of great modernist and nineteenth-century and rationalist architects in the same way as other important architects of our history have been neglected. This thesis examines and analyzes the work of the architect Xavier Turull Ventosa (1896-1920-1934), to make an inventory of his work and to make both his architectural production and his personal trajectory known to the public; an architect who, in addition to his extensive work -over two hundred pieces of work-, participates in GATCPAC and in rationalist projects. He works in several towns, both in Catalonia and beyond. Many of his works no longer exist and that is why it is necessary to make an inventory of all his production. To this date, some of his works are included in the Heritage, Patronat Parroquial, Ramos House, Joan Font Houses, the Casino, the Sant Lluis de Gonçaga School, Can Creixell House and Esteve Fernandez House and Hangar, all of them in La Garriga, Avel·lí Montenegro House in Sitges and the Santa Clara store in Vic. He participates in the nineteenth-century and rationalist movements. His early works include industrial buildings followed by some nineteenth-century sytle summer resorts (in La Garriga, Cerdanyola, Sitges and El Masnou), and some other cosmopolitan work (in Barcelona) However some “English style houses” characterized by eclecticism can be found in Sabadell. The vast majority of his work is, therefore, of nineteenth-century style, but in his later years he made some interesting rationalist projects: the House and Hangar Esteve Fernandez in La Garriga, the Valon House in El Masnou and some stores in Vic. This is the reason why he is included in the stream so called "marginal rationalism", as these works are a good example of modern architecture. The work of Xavier Turull is always characterized by the adaptation to local architectural culture and the assimilation of technological innovations. As for typology, his work is framed in the social context of the time. His ability to adapt to different movements shows that he would have been a great rationalist. His independent character and openness to modernity are worthy of note. Rather than adapt to a particular style he was always open to new architectural trends and movements, advancing the concept of an innovative and evolving architecture. His work is based on three aspects: a high production capability with assimilation of technological innovations, an artistic personality sensitive to new architectural movements, and a typological openness, linked to the former, with a predominance of infill buildings. It is worth noting that Xavier Turull’s transition towards rationalism was not a sudden one. -A clear transitional period can be felt through the analysis of his production with interrelationship and combinations of architectural languages-. It could be argued that his architecture has nineteenth-century foundations with an air of modernism. Advisors/Committee Members: [email protected] (authoremail), false (authoremailshow), Galcerán Vila, Margarita (director), true (authorsendemail).

Subjects/Keywords: 72

Record Details Similar Records Cite « Share

❌

APA · Chicago · MLA · Vancouver · CSE | Export to Zotero / EndNote / Reference Manager

APA (6^th Edition):

Pujol Soler, C. (2012). L'Obra de Xavier Turull i Ventosa: l'arquitecte oblidat.. (Thesis). Universitat Politècnica de Catalunya. Retrieved from http://hdl.handle.net/10803/96121

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Chicago Manual of Style (16^th Edition):

Pujol Soler, Carolina. “L'Obra de Xavier Turull i Ventosa: l'arquitecte oblidat..” 2012. Thesis, Universitat Politècnica de Catalunya. Accessed March 05, 2021. http://hdl.handle.net/10803/96121.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

MLA Handbook (7^th Edition):

Pujol Soler, Carolina. “L'Obra de Xavier Turull i Ventosa: l'arquitecte oblidat..” 2012. Web. 05 Mar 2021.

Vancouver:

Pujol Soler C. L'Obra de Xavier Turull i Ventosa: l'arquitecte oblidat.. [Internet] [Thesis]. Universitat Politècnica de Catalunya; 2012. [cited 2021 Mar 05]. Available from: http://hdl.handle.net/10803/96121.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Council of Science Editors:

Pujol Soler C. L'Obra de Xavier Turull i Ventosa: l'arquitecte oblidat.. [Thesis]. Universitat Politècnica de Catalunya; 2012. Available from: http://hdl.handle.net/10803/96121

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Universitat Politècnica de Catalunya

28. Hermida Palacios, María Augusta. El Detalle como intensificación de la forma: el Illinois Institute of Technology de Mies van der Rohe.

Degree: Departament de Projectes Arquitectònics, 2011, Universitat Politècnica de Catalunya

URL: http://hdl.handle.net/10803/96156

► On many occasions architects use Mies phrase "God is in details", thinking that the attention to detail is a requirement of a good finished work,… (more)

▼ On many occasions architects use Mies phrase "God is in details", thinking that the attention to detail is a requirement of a good finished work, when actually, the successful and rigorous relationship of materials, can make us assume the presence of quality architecture. The detail has a formative dimension as an intense moment of the constructive system with which the project is addressed. Detail is a project design tool and not only a technical corollary used to solve the problems of an unconscious conception. In short, detail is the basic moment of the project and, as it condenses the entire building system, is an essential form’s requirement: the intensive moment of visual and constructive relationship, the peak of form, it’s intensification. The question that this research proposes is in what extent the detail solution, both visual and constructive, influence in form construction and therefore in the quality of the project. It tries to prove that in detail the essential formality of the architecture of Mies van der Rohe condenses and becomes more intense.In order to answer the question the investigation reviews the work of Mies, over 20 years, having the Illinois Institute of Technology (1938-1958) as a focus for discussion and putting special emphasis on structural systems and on the relationship between different materials, a situation that is handled as a changing process that leads to increasingly abstract solutions. We choose Mies van der Rohe, one of the best architects with the clearest examples of modern architecture, for the accuracy and intensity he gives to his work. The essential character of the detail is enhanced by addressing the details of a not constructed project, the Library and Administration Building, where the detail reaches its full dimension as fundamental condition of the form: or the detail is defined or the project does not exist. The procedure begins by the review of his original drawings, seeing the details as the intense moment of connection between materials, selecting the most representative and using the digital technology for the basic geometric modeling and the visual simulation. The chapter "Approach to the IIT project” summarizes the experience of the arrival of Mies in America and the way he addresses the campus project. The chapter "The detail as intensification of the project”, serves to introduce and sustain, after rigorous observation of the original documents of Mies, the hypothesis that the relationship between materials in the project of the Library and Administration Building, has four stages ranging from low to high in appearance. The object of the chapter "The detail in the built architecture“ is to give a deep look at constructive solutions in various buildings of the campus, and ensure that the constructive solution of a project is 'result' of the former and 'cause' of the next. Chapter “Parallel experiences” gives a look over the contemporary IIT projects and explains the feedback between both. Mies begins with pure structural solutions and ends… Advisors/Committee Members: [email protected] (authoremail), false (authoremailshow), Piñón, Helio, 1942- (director), true (authorsendemail).

Subjects/Keywords: 72

Record Details Similar Records Cite « Share

❌

APA · Chicago · MLA · Vancouver · CSE | Export to Zotero / EndNote / Reference Manager

APA (6^th Edition):

Hermida Palacios, M. A. (2011). El Detalle como intensificación de la forma: el Illinois Institute of Technology de Mies van der Rohe. (Thesis). Universitat Politècnica de Catalunya. Retrieved from http://hdl.handle.net/10803/96156

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Chicago Manual of Style (16^th Edition):

Hermida Palacios, María Augusta. “El Detalle como intensificación de la forma: el Illinois Institute of Technology de Mies van der Rohe.” 2011. Thesis, Universitat Politècnica de Catalunya. Accessed March 05, 2021. http://hdl.handle.net/10803/96156.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

MLA Handbook (7^th Edition):

Hermida Palacios, María Augusta. “El Detalle como intensificación de la forma: el Illinois Institute of Technology de Mies van der Rohe.” 2011. Web. 05 Mar 2021.

Vancouver:

Hermida Palacios MA. El Detalle como intensificación de la forma: el Illinois Institute of Technology de Mies van der Rohe. [Internet] [Thesis]. Universitat Politècnica de Catalunya; 2011. [cited 2021 Mar 05]. Available from: http://hdl.handle.net/10803/96156.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Council of Science Editors:

Hermida Palacios MA. El Detalle como intensificación de la forma: el Illinois Institute of Technology de Mies van der Rohe. [Thesis]. Universitat Politècnica de Catalunya; 2011. Available from: http://hdl.handle.net/10803/96156

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Universitat Politècnica de Catalunya

29. Konstantopoulou, Dimitra. La Huella del montaje Aby Warburg; Aldo van Eyck, Jerzy Grotowski: recorridos a partir del Atlas Mnemosyne.

Degree: Departament de Composició Arquitectònica, 2011, Universitat Politècnica de Catalunya

URL: http://hdl.handle.net/10803/108906

► La tesis consiste en construir un itinerario a través de tres campos –ciencia de la cultura, arquitectura, teatro– y tres autores –Aby Warburg, Aldo van… (more)

▼ La tesis consiste en construir un itinerario a través de tres campos –ciencia de la cultura, arquitectura, teatro– y tres autores –Aby Warburg, Aldo van Eyck, Jerzy Grotowski– a base de la idea del montaje. Su referente “metodológico” –aunque subrayamos lo inadecuado de la referencia literal al término “método” en este caso– es el Atlas Mnemosyne de Warburg; por un lado, porque constituye en sí una realización de la idea del montaje y, por el otro, porque convierte en permeables las barreras separatorias entre disciplinas. Además, la Kulturwissenschaft warburgiana pretende re-fundar la disciplina de la historia del arte sobre nueva –u olvidada– base. Su finalidad no es el artista ni tampoco la obra en sí; por lo contrario, la obra –como cualquier otro documento de la cultura– es un vehículo para reconstruir la cadena de la cultura humana a contrapelo. La finalidad, por lo tanto, es llegar a entender al hombre mismo en cuanto que fenómeno; en cuanto que ser-creador de civilización. Por esta razón, y según Warburg, su empresa se concibe como psicología de la cultura. En el Atlas Mnemosyne el montaje se visualiza como modo moderno de crear y de entender la realidad, siendo su vehículo la imagen-fragmento. La semilla estructural del montaje de Mnemosyne es la contraposición o, en términos propios, la ley de la buena vecindad. A raíz de ella, pues, desmontamos el gran montaje de imágenes que constituye la última –y, no por ello, infinita– obra el autor. La tesis tiene, a la vez, como punto de partida y de llegada el oficio del arquitecto, revelándose el montaje como la columna vertebral de aquél. Siguiendo la pauta estructural warburgiana, se aproxima al montaje arquitectónico a través de la contraposición con el montaje en otras disciplinas creativas. Para ello hace falta trazar un mapa de interacciones concreto. En él, el representante de la arquitectura –o sea, del montaje arquitectónico– es Van Eyck. Él plantea, tanto en términos teóricos como en prácticos, una problemática que pretende re-colocar el oficio del arquitecto en el contexto que le sea propio: por un lado, el antropocéntrico y, por el otro, el interdisciplinar. El que asume el papel de su contrapunto –en nuestro propio “mapa”– es, desde la misma década de los sesenta y desde el campo del teatro, Grotowski. Aparte de la confluencia obvia entre arquitectura y teatro en escenografía, descubrimos una –menos evidente, pero más elocuente– a raíz del fenómeno gemelo arquitectura-sociedad, punto de referencia de Van Eyck. Desglosar este último en cuanto que espacio-acción, nos acerca –antisimétricamente– al modo en el que Grotowski (re)plantea el arte del teatro. Sus montajes consisten en partituras de acciones precisas y repetibles, en las cuales no hay lugar para la mimética. Su finalidad apunta fuera de los confines del “arte por el arte”, reconociendo su papel de vehículo al servicio de la vida. Tanto es así, que lo conduce a cruzar los límites de la propia “disciplina” –abandonando el teatro– para volver a ellos una vez los haya reformado por completo.… Advisors/Committee Members: [email protected] (authoremail), false (authoremailshow), Lahuerta, Juan José (director), true (authorsendemail).

Subjects/Keywords: 72

Record Details Similar Records Cite « Share

❌

APA · Chicago · MLA · Vancouver · CSE | Export to Zotero / EndNote / Reference Manager

APA (6^th Edition):

Konstantopoulou, D. (2011). La Huella del montaje Aby Warburg; Aldo van Eyck, Jerzy Grotowski: recorridos a partir del Atlas Mnemosyne. (Thesis). Universitat Politècnica de Catalunya. Retrieved from http://hdl.handle.net/10803/108906

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Chicago Manual of Style (16^th Edition):

Konstantopoulou, Dimitra. “La Huella del montaje Aby Warburg; Aldo van Eyck, Jerzy Grotowski: recorridos a partir del Atlas Mnemosyne.” 2011. Thesis, Universitat Politècnica de Catalunya. Accessed March 05, 2021. http://hdl.handle.net/10803/108906.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

MLA Handbook (7^th Edition):

Konstantopoulou, Dimitra. “La Huella del montaje Aby Warburg; Aldo van Eyck, Jerzy Grotowski: recorridos a partir del Atlas Mnemosyne.” 2011. Web. 05 Mar 2021.

Vancouver:

Konstantopoulou D. La Huella del montaje Aby Warburg; Aldo van Eyck, Jerzy Grotowski: recorridos a partir del Atlas Mnemosyne. [Internet] [Thesis]. Universitat Politècnica de Catalunya; 2011. [cited 2021 Mar 05]. Available from: http://hdl.handle.net/10803/108906.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Council of Science Editors:

Konstantopoulou D. La Huella del montaje Aby Warburg; Aldo van Eyck, Jerzy Grotowski: recorridos a partir del Atlas Mnemosyne. [Thesis]. Universitat Politècnica de Catalunya; 2011. Available from: http://hdl.handle.net/10803/108906

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Universitat Politècnica de Catalunya

30. Restrepo Hernández, Fabio. Ceci est mon testament: Marc-Antoine Laugier.

Degree: Departament de Projectes Arquitectònics, 2011, Universitat Politècnica de Catalunya

URL: http://hdl.handle.net/10803/109964

► La demolición de la monolítica interpretación del grabado que acompaña como frontispicio el libro de Marc-Antoine Laugier, Essai sur l’Architecture, y objeto del presente trabajo,… (more)

▼ La demolición de la monolítica interpretación del grabado que acompaña como frontispicio el libro de Marc-Antoine Laugier, Essai sur l’Architecture, y objeto del presente trabajo, busca liberar la pregunta por el origen de la arquitectura del círculo vicioso creado entre la imagen de la cabaña primitiva y el mito del buen salvaje que se refugian en ella. El grabado es sin duda la imagen más prestigiosa de la historia de la arquitectura. Sin embargo el estudio de las condiciones históricas de su producción, desmiente el significado que se le suele atribuir: La imagen no trata del origen de la arquitectura, no representa una cabaña primitiva, y su autor no es el abad Marc-Antoine Laugier. La imagen pertenece al repertorio figurativo del dibujante y grabador Charles-Dominique-Joseph Eisen, y no se trata de una representación realista de una construcción, sino de una alegoría compuesta a partir de los elementos constitutivos del tema religioso de la Anunciación, que pone en primer plano la importancia de la imagen natural de un templo, cuyos fundamentos compositivos parten del uso de la columna como metáfora del cuerpo de Cristo. El aporte de esta investigación radica en el estudio exclusivo del frontispicio que acompaña la obra de Laugier. La primera edición del Essai sur l’Architecture de 1753 no contaba con la imagen, que sólo aparece en la edición de 1755. Un estudio comparativo de ambas ediciones, la reconstrucción de las circunstancias históricas de la ejecución del grabado y la definición del papel de cada uno de los actores que intervinieron en la realización de los libros y en la creación de la imagen, permite proponer una nueva interpretación del mismo. Dar prioridad al soporte físico del contenido de un documento escrito reivindica el valor del libro no sólo por lo que en él se dice, sino como elemento formal valioso por las indicaciones que contiene sobre los procesos históricos de su producción, edición, comercialización y difusión, así como indicios sobre sus potenciales lectores y medios culturales en los que circula, todos datos fundamentales para desarrollar una interpretación sobre la imagen. Orientar la investigación en este sentido permitió además encontrar información inédita sobre Marc-Antoine Laugier, como su testamento. Por otro lado, el estudio del «Inventario después de fallecimiento» del librero Nicolas-Bonaventure Duchesne sirvió de base para descartar la hipótesis de la aparición de la segunda edición como resultado del éxito de la primera y permite incluso afirmar que esta segunda edición —la cual contiene el grabado— fue un desastre económico y editorial. La identificación precisa de todos los autores que participaron en la concepción y realización de la imagen culminó en el encuentro del dibujo original de Charles-Dominique-Joseph Eisen. La comparación entre el dibujo original y el grabado muestra diferencias importantes que abren el horizonte de interpretación a nuevos significados. Advisors/Committee Members: [email protected] (authoremail), false (authoremailshow), Lahuerta, Juan José (director), Piñón, Helio, 1942- (codirector), true (authorsendemail).

Subjects/Keywords: 72

Record Details Similar Records Cite « Share

❌

APA · Chicago · MLA · Vancouver · CSE | Export to Zotero / EndNote / Reference Manager

APA (6^th Edition):

Restrepo Hernández, F. (2011). Ceci est mon testament: Marc-Antoine Laugier. (Thesis). Universitat Politècnica de Catalunya. Retrieved from http://hdl.handle.net/10803/109964

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Chicago Manual of Style (16^th Edition):

Restrepo Hernández, Fabio. “Ceci est mon testament: Marc-Antoine Laugier.” 2011. Thesis, Universitat Politècnica de Catalunya. Accessed March 05, 2021. http://hdl.handle.net/10803/109964.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

MLA Handbook (7^th Edition):

Restrepo Hernández, Fabio. “Ceci est mon testament: Marc-Antoine Laugier.” 2011. Web. 05 Mar 2021.

Vancouver:

Restrepo Hernández F. Ceci est mon testament: Marc-Antoine Laugier. [Internet] [Thesis]. Universitat Politècnica de Catalunya; 2011. [cited 2021 Mar 05]. Available from: http://hdl.handle.net/10803/109964.

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

Council of Science Editors:

Restrepo Hernández F. Ceci est mon testament: Marc-Antoine Laugier. [Thesis]. Universitat Politècnica de Catalunya; 2011. Available from: http://hdl.handle.net/10803/109964

Note: this citation may be lacking information needed for this citation format:
Not specified: Masters Thesis or Doctoral Dissertation

		in
And / Or
		in
And / Or
		in
And / Or
		in

Open Access Theses and Dissertations